2. juledag lufta vi ho mor

V væpna med videokamera for å dokumentere mors første velt. Den kom aldri. Derimot fikk mora en fin, men sikkert kald introduksjon til turpadling.

Vi lå og vaka i Merkesfjæra bortover til Skomvær og fikk lurt oss tel en surf med tellfart fra yttersia av holman. ikkje så kykje dyr å se i dag, men vi traff to blide romjulspadlera i flunkanes nye båta.

1. juledag og nærkontakt med sel

Her e vi gutan kommet oss ut på havet 1. juledag. Vi va enige om at det va en knalltur. Litt freskt og nokka tungsjø, men vi så sel!

Rett ut av Toften fikk vi nærkontakt med den yngste av fire sel. Den lå der i lang tid å strakk hals og snuste, bare et par båtlengde fra oss.Så gikk vi i land på Toften og varma oss litt og kvilte oss litt, før vi padla tel Toftenelva og en runde på yttersia av holman.

Når vi gikk i land i klubbfjæra va det blitt bra mørkt.

Jeg gjør ikke stort annet enn å ligge på sofaen jeg drømmer om snusmumrikken brygger øl krydrer øl lekeøl jeg har slitt ut en sofa på et år kan man slite ut en sofa? Han bor i et telt. Røyker pipe. Spiller trekkspill. Nærer mistro til store autoriteter. Hva med de små?

Einebær!

Kan dette være godt i øl? Lukta er karakteristisk.

Ønskeøl

Et ønske på eple, honning, kanel og ingefær i siste ølet ser ut til å falle i nåde hos komiteen.

To jobbtilbud

Så tanker må tenkes.

Fra ale til juleøl

En Coopers real ale som skal splittes og kryddres. Justerte og farget den med to Moss, ett kilo mørk sirup, et halvt kilo brun farin og et halvt kilo brunt rørsukker. Vørteren var temmelig søt og mørk da den gikk i karet.

Nå ser det ut til at det blit et einerøl og et røkt øl, muligens røkt lakris. Så står noe mer julete som gløgg eller eple-kanel på ventelista.

radio editing

Sent. Tidlig.
Fikk med meg fire saker og er fornøyd med det. Men når man kommer sent hjem, må man dessto tidliger opp for å få redigert en snutt ferdig før jobb.

Litt ekstra!

Et lite førjulsbrygg. Til å kose seg med mens mann sitter i gyngestolen og ser på at julebrygget godgjør seg. Denne gangen fullt opp med vann, 18 liter. Trippel malt. 500 gram brunsukker i stedet for 1 kilo farin.

I følge utregningene skulle det bli 6,74. Mot over 8 for det skotske maltølet og rundt 5,5 for stouten, men dette er jo ren teori. Ingen ting er målt.

Suger!

Lyd på Blogger/Blogspot suger! Hvorfor er dettte så utrolig mye bedre løst i Wordpress? man kan undres. I rettferdighetens navn skal det sies at i den komersielle versjonen av wordpress må man kjøpe en pakke med ekstra lagringsplass for å få lastet opp filer med endelsen mp3 ;-) selv om man har plenty med lagringsplass tilgjengelig.

Hvis man laster ned wordpress og innstallerer den på egen server er det ukomplisert. En egen embed-knapp sørger for at det blir satt inn riktig. Er likevel ikke helt fornøyd med embeden i wordpress. Den har et litt merkelig utvalg av filer den  godtar. Mp3 og mpg er ikke blant disse. Så de må settes inn som QuickTime, så får man håpe at nettleseren hos den som besøker bloggen takler det.

Write me

I haven't heard from you in a while
I go down to the ocean
every day now
I wade through the surf zone
- every
sunday morning
in case your stuck
I search for answears
paper cuts
another bottle
open
It was not this one either

Med saltvann under kjølenog stjerner i blikket

Er vinterpadlesesongen 2010 definitivt i gang. Vindstille og stjerneklart. Utsikten er enorm. Opptil flere meter inn i mørket. På fjære sjø stifter jeg bekjentskap med sandbanker jeg aldri har sett før. Heller ikke nå, i mørket. Morild i sjøen. Ikke mye. Men brått et stort lys. Som om noen mistet en lysstav i sjøen. Lyset følger årevirvlene bakover og et øyeblik er jeg redd den skal sette fyr på kajakken. Plast brenner godt. Den fortsetter bakover og ut av synet. Morild brenner ikke, men denne så sånn ut.

Ut av Leknessjøen og inn på Buksnesfjorden. Her - midt ute i stilla - i mørket - lukter det fiskekaker. På andre siden av fjorden rykker det i pipa på nyfabrikken til Loftenprodukter.

Jeg sikter på kirka i Gravdal og legger kursen forsiktig opp mot de ytterste husene før mørket. Ligger og lytter og ser. Alt ser så stort ute inne på land, men likevell knøttsmått. Her lever de i dukkehusene sine. Kjører lekebiler med store lys. Legger om kursen og følger landet mot småbåthavna og det eneste ekte. Båter. Og havet. Hav og båt. Isslurry i småbåthavna. Njord er ganske fin. Forseilet er fremdeles rullet opp på staget. Forhåpentligvis for at den skal seile i vinter.    

Jeg følger lukta av einerøkt ørett tilbake langs land. Kveldsskiftet jobber jevnt og trutt. Ute på balkongen står en kar med siggen i munnvika og ser på stjernene. Så tror han ikke det han ser, men han følger padleren med blikket gjennom natta, til båten forsvinner inn i mørket under kaia i Leknes havn.

Det er gode plussgrader på sjøen. Blir nesten svett under hua. Minusgrader i fjæra. På grunna står et tynt lag med frostrøyk over sjøen. Kajakken lager fine oterspor i snøen på slippen. Det knirker fint i snø mot neoprensåler. Det er trist å gå i land, men godt å være på vannet – i snøen, igjen.

Badedag

med Leknes Padleklub i bassenget. Lettere kaotisk, med unger og båter over alt, men fikk nå svømt litt. Vann er en absurd opplevelse uten tørrdrakt. Fikk lyst til å begyne å dykke igjen. Vann egner seg best til utvortes bruk og i små mengder.

Godt me' en kvil, men kor e kaffekoppen?

Så litt kultur

Simen Bergvik åpnet fotoutstilling i Veita og AH sang, spilte gitar og leste diktfortelling.

Forsvarspensjonist

Utstyret innkvittert. Alt jeg har igjen er snyltekoppen - og strengt tatt er den ikke militær, selv om vi fikk den utdelt på en kadreøvelse. Er livet hardt når man er blitt så gammel at selv ikke forsvaret vil ha én? En turkopp er alt som er igjen.

Lytte!

Bestilte en kopi av dette innslaget, siden det ikke ligger ute på nett lenger. Vadsø skolekorps øver til 17. mai. Herlige unger! Lurte på hvordan det hørtes ut ett år etter. Så nå eier jeg et stykk cd-plate fra NRKs arkiver.

Taken away

Went to Kabelvåg to make some new pictures of this painting on the mole. It is gone. I quess it went with the summer.

Fire starter

Redecorated. The old fire station in Henningsvær. By a new kid on the block. Definitly rural art. Or juvenile delinquency. Ruining perfectly good municipal property like this.

Some rural stencil art

at Bøstad Lofoten. On a barn. Made this summer, when Dolk and Pøbel visited Lofoten agian. I could wery vel be that grumpy old man in some years.

Reise i ny bok

Reisejournaliststikk av Marianne Alfsen på ij-forlaget. Er det for sent å lære noe nytt?

Skambankt!

Merket i dag at jeg var skikkelig skambanket etter gårdagens rangling på havet. Støl fra ytterste leddet i høyre pekefinger og hele veien ned til lengste tå på samme side. Armen er nå skrall etter diverse senebetennelser og et hard møte med moder jord, så det var ikke overraskende. Men høyre kne var så pass stivt at jeg måtte koble inn hjernen og bruke hendene for å få det ned under sargen og inn under lårstøttene. Så da var de taltså ikke innbilning. Lørdagens padleøvelser var knallharde.

Nå ble det bare tid til en liten rotur. Selv om sjøen gikk høy etter gårdagens ramling var det som flatt hav å regne. Interessant hvordan perspektivet kan endre seg på kort tid :-)

Hold seg fast!

Ut på havet i kulingen med Camilla og Fredrik Fongen. Med 50 prosent svinn kan man jo diskutere nytteverdien. Teknisk var den nok ikke stor. Men i forhold til stressmestring var det en suveren dag.

Førstemann gav seg allerede mens vi stod på stranda og diskuterte saken. Andremann ga seg etter ei ramling som tok både ham og båten og sletret dem bortover skjærene. Roret røyk, men ingenting som ikke kunne ordnes på en kurant måte. Deretter røyk det to til lunsj. Så da hadde vi forholdet 1:1 instruktør-elev :-D

Var «bare» runt fem ganger. Vi hadde noen utrolig klønete redningsoperasjoner, som endte med multivelt. Her er det mye godt stoff for selvkritikk i tida framover.

Åregøy

Vi har inntatt sløydsalen. Et flott gjeng i Leknes Padleklubb. Hver onsdag lager vi årer. Solid plank er innkjøpt, høvlet, limt og sagd til. Jeg prøver å gjøre ferdig et åreemne fra Anders Thygesen. T har flere bilder i picasaalbumet sitt:

http://picasaweb.google.no/torleif.utnes/ViLagerEskimoare

Morild mot kajakken

Lyser opp
Følgesvenn på svartaste havet.

Æ ser på Karlsvogna. Lure på om også du ser mot nord. Ser det samme som mæ. Æ flyt på sjøen.

Melkeveien e klår i natt. Det e ikkje natt. Bare svart som i ei. Rogna e mest i veien, når 30 kilo båt og alt for mange kolli skal bukseres fra stranda og opp på veien i stupmørktna. Æ satt på havet og lurte på kor selen gjør av seg når det blir mørkt. Gråselen. Tenkte. Gu' kor æ skvætt vess han dukke att me mæ. Et par kilometer seinare gjør han det. Gu' kor han skvatt. For min del va det så grunnt og nært land at æ knapt estimerte han. Trur det va kobben som lå i fjæra. Det låg en her og hadde mæ under oppsekt då æ pakka.

Æ har hørt gråselen snorkle. Det kan æ leve lenge på. Langt inn i svartaste vintern. Æ har hørt han pruste og pæse. Stirre mæ i auan og dykke det han va kar om. Innerst i Selfjorden, den de kalle Stormarkpollen dukka han først opp. Æ lå på en stein og såg utover fjorden på Fageraa-sia. Før det hørt æ prustinga bak mæ. Men lydan bar langt i dag. Dein bær langt i klårt høstver. Og den låg i blindsona. Bak mæ et sted. På vei inn mot Laukvika får æ nærkontakt. Det e her de bor. Ikkje bære han, men også ho og hann og hann og ho. De e fleire her.

Æ manøvrere kajakken nord-sør med Tverfjellet i ryggen. Stekk åra oppunder livlina og legg den fra mæ på fordekket. Vente. Vente. Ligg på ræk. Opp. Sakte, men bestemt kjæm han. Først utpusten, så prustinga. Nasen skal vel tømmes. Så stor som den e. Så auan. Så stor i auan han blir. Han tykje førr et utyske, tenke han vel då han ser dettan store røde som ligg der på vatnet og stirre han rett i auan. Tar luffan fatt og slår det hardaste han kainn. Han såg mæ i auan. Vi va to for einannen.

Nånn øyeblekk må kodes førr å dekodes.

Neste stopp e neset nerom Narvtinden. Det e kaffekok og brødskiva og kikkert. Her ligg de på rad og rekke. Opp og ned. Ho og han. En ligg på fast plass i Laukvik-åpninga. Ligg den på en stein? Den ligg så fast.

Æ sett på en ørnstein. Her e resta av fortærte måltid. Perfekt sted for kafferasta.

Skal æ satse på Krystad eller Sundstraumen. Det e et hus i Sundstraumen æ har ville ha sett på i snart ett år. Turen går ut Selfjorden. Mye store blåsskjell nært land. Også O-skjell. De så æ allerede i sørenden av Stomarkpollen, flere under Tverrfjellet. Ligge så pass grunnt til at det kan hentes med rive eller ekstra lange armer.

Sundstraumen går fort. Med skrekkblandet fryd runde æ neset. E så opptatt med å kikke på huset – Og marken. Og det enslige lyset på veggen. Og utmarksgjerdet. Og steinveggen. På det som en gang må ha vært et fembøringsnaust. På Strumaneset bor det folk. På Andopsneset e det avfolka. Hundre meter vatn skille et århundre. På Straumsnest fikk de vei – at æ glømme av heile straumen. Hold deg attmed landet, sei instinkte. Der e straumen svakast. Håpe den går like fort når æ skal telbake. Koffor vente? Koffor ikkje bare sleepe seg med. For kort. over på et øyeblekk.

Går i land og kikker på nabogården. Der e bare støa og sjåen igjen. Ringmuren og trappa. Komfyren ligg i bita. Et fint sted å leve, utne muligheta for liv. Levd liv i generasjona, men ikkje liv laga for den nye tida.

Sånn kan man padle langs med land. Inn i Grøtholen. Langs Fagernes. Inn til Knubben. Andopen, der det fremdeles bor folk. Her har de vei. Noen fiskebåter av en viss størrelse. Beint inn i Kåkersundet. Målet e å ha passert Kåkernbrua. Så snu og full fart telbake i straumen. Den går så sakte at det er en lidelse. I alle fåll målt opp mot fantasi og forhåpninger. Det e svart. Som i svarte natta. Ingenting å måle farta mot. I Sundstraumen e det grunnare. Og trangare. Her står løktn tett. Her går det fort, selv om sjøen går saktare nu. Målet må bli å rykke ut og droppe båten når den går som snarast. Bare løkta på en husvegg på Andopsneset vise veg. Siste lys på en halvannen kilometer.

Det é som i svarte natta. Det bløs fra vest. Ner fjellet. Bølgeskvulp og bølgelyd. Morild treff kajakken. Lyse opp sin egen lille verden. Glede min.

I straumen. Kan bli rått! Bare den ikke har dabbet av til jeg skal tilbake.

Kaffekok! Etterpå e d vell bare å prøve å finne hytta. Har hørt gråselen snorkle.

Sjokopause og en grásel. Innerst i fjorden Fylle vann i en bekk. Øde, men ikke på ordentlig. Motorbåt og folk. Ørneredet er ei hytte.

Sel i selfjorden! Lurer på om d er den første jeg har sett i Lofoten. Nysgjerrig liten rakker som kom ganske nært mens jeg pakket og åt.

Selfjorden neste

Bekjemper papirkutt og blekkforgiftning med padling og hyttekos. Kosen ligger vel rett og slett i at jeg er alene – langt fra folk. Tenker jeg.

Ut å prøve båt!

Ikke jeg, men KOR. Prøver å verve :-) GKs Prijon Marlin. Ny fin båt kjøpt i vår. Vi la ut fra småbåthavn i Gravdal og fortsatte inn i Klokkarvika etter å ha tynt både karn og båten med noen friske kanteøvelser.

Synd det er blitt mørkt om kveldene. Dagene blir så alt for korte.

Rombaken

Turen tar vi inn til Rombaksbotn. Et gjeng New Zealandske soldater kjemper seg utover det regnvåte og sleipe berget i Sildvika. Målet er «Georg Thiele». Posering og nær-is-bading, med skrik og skrål. Vi fortsetter inn til Rombaksbotn. Jens guider og viser oss hvor gatene, husene og butikkene har stått - før de ble flyttet inn til Narvik, eller Victoriahamn som byen først ble kalt.

Padlekurs i Narvik

Ornesvika. Kun tre deltakere, så dette er vel det nærmeste man kommer privatundervisning i Vått kort-sammenheng. For få deltakere til at man får nytte av gruppedynamikken og kurset blir litt dødt i forhold til de man har 7-10 deltakere på. Lett å tro at det er bedre for deltakerne å være få, slik at man får mer personlig undervisning. Men det merkes at driven blir mindre og det er ikke like lett å terpe inn øvelsene. Med flere deltakere kan man snike inn flere øvelser som lek, når folk begynner å bli lei av å terpe på teknikken. Man mister også gruppediskusjonen.

en gang i blant

Hyggelig takk! Gode gjerninger lønner seg altså.
Men nå – til Narvik! Padlekurs.

Og litt sparkling

så blir båten fin. Ikke helt fornøyd med Tec7-jobben. Den ligger som et gummibelegg over sveisen. Greit nok, men det er ingen styrke i den og den slites nok fort. Sikkert riktig lim til helt andre jobber. Så er spørsmålet, skal jeg gidde å prøve med Sikaflex? eller blir det bare klatting med nok et stoff uten styrke? Nja, blir vel epoxy snart.

Mer båtjobb

 Prøver å forsegle sveisen med Tec7. Håpet er at det skal stoppe eventuelle lekkasjer rundt sømmene.

Kajakksveis

Sprekkene i båten har blit verre og verre. I cockpiten er det så ille at noe av skroget er på vei inn i båten. Den trekker helt klart vann, men er usikker på hvor. Det er alt for mange muligheter.

KJ kom med plastsveisen og vi satt i gang. Problemet var at plasten i båten er støpt ved 250 grader. Det er en sandwich-konstruksjon, med i alle fall to plastlag fôret med skum. Så båten smeltet vekk foran øynene på oss før sveiseplasten smeltet.

Løsninga ble å ta det stykkevis og delt. Klippe opp sveisetråden og smelte den i stykkvis med varme fra oversida. Dermed ble ikke sveisene så fine som de burde blitt.

Ser ut som om sveisen kan lekke vann i kantene. I tillegg virker det ikke som om den har noen imponerende styrke. Mer arbeid gjenstår i alle fall. Dessuten er det ikke mulig å sveise kjølen framme i baugen.

Tur til Beisfjordgubben

I stilla og varme. Nærmest en varm fønvind. Litt duskregn mot slutten av dagen. Vi padlet oss utover Beisfjorden fra Sementen innerst på elveøra. Først en kikk på Beisfjordgubben. Steingubben med nese som ble limt fast for å bevare landemerket da den en dag falt av. Så fortsatte turen med innlagte padleøvelser. Utvidelser og konkretiseringer av teknikkene vi gikk igjennom i går.

Vi dro kajakken i land på et lite nes og tok for oss av lunsjen. Jeg prøvde et nytt triks. La opp til en sikkerhetsdiskusjon rundt en konkret hendelse. Hadde med tre avisartikler fra en padletur på Vestlandet som gikk galt - veldig galt. Så diskuterte vi der hva de selv kan gjøre for å unngå å komme i en lignende situasjon. Det gikk både på utstyr, opplæring og planlegging. Er litt usikker på nytteveriden, men merket i alle fall at en del av dem fikk noe å tenke på. På hvert kurs er det alltid et par stykker som insisterere på at det går bra å padle alene, uten tørrdrakt og redningsutstyr og kunnskaer om egenredning - så lenge de bare padler 100 meter fra land. Denne casen viste at det ikke går bra. Selv om man er to.

På vei hjem la jeg inn et par ekstra redningsøvelser. Besvimt padler i vannet. Hysterisk padler i vannet. Kajakk som sprang lekk og påfølgende tauing. Før vi avsluttet med bading for alle. Kameratredning eller egenredning etter fritt valg. I spedd litt lek og moro som å bytte båt på havet og stå i båten.

Gratulerer til sju narvikværinger med Våttkort!

Padlekurs i Narvik

Duket for padlekurs i Narvik igjen. etter forrige ukes våte og kalde kurshelg har jeg tatt til vett og fått ei luksushytte. Ei med fullt kjøkken, mye varme, gode senger, stue med sofa og fjernsyn, kaffetrakter og stort bad. Ikke minst var det varmtvannstanke på badet. En som tar mer enn ei bøtte vann altså. Så her ligger det ann til padlersstrekk på sofaen, varme dusjer og solide frokoster. Stedet er altså Ballangen Camping. Blir litt kjøring inn til kursstedet, Ornesvika i Narvik, men absolutt verdt det.

Åtte var påmeldt, men bare sju måtte. Så godt som vindstille og strømfritt, så tilvenningsøvelsene gikk knirkefritt. Lærte dem hvordan de selv skal lære bort tilvenningsøvelser, så var det bare å sette igang. Sparer mye tid på det. Dermed rakk vi også å legge inn en padletur med teknikkøvelser før lunsj. Greit å gi dem litt føling med padling også, og ikke bare bading på dag én. Andreøkta gikk med til kameratredning og egenredning med årepose.

En avstikker innerst i Rombaksfjorden

På grunn av vinden, og fordi vi ville padlet tur et fint sted, dro vi inn i Rombaksfjorden.

Det blåste liten kuling og sjøen gikk kvit da vi våknet. Jeg kjørte meg derfor en tur med kikkerten for å få overblikk og finne et sted med roligere forhold.

Først en kikk på den tyske jageren «Georg Thiele» fra krigen. Så padlet vi oss helt inn i botnet og hadde lunsj i lavvoen. Store øyne da jeg dro fram ei marsipankake med stor rød marsipanrose fra bakskottet :-D men, som jeg sa: i en kajakk får du plass til hva det måtte være når du skal på tur – Bare du pakker riktig.

Medvind, fløende sjø og god surf kuttet distansen kraftig og forlenget returen tilsvarende. Var nok sjø som gikk over komfortsona for et par av deltakerne. Men gode kajakglis og noen sjokoladepauser gjorde at alle kom fram. Så nå er det 10 nye medlemmer i Våttkort-familien.

Trekkfull dag på havet

Flott gjeng som møtte til kurs. Vi orget oss til på friluftsområdet midt i byen Ornesvika. En badeplass, tilrettelagt med murte grillsteder, benker og stupetårn. Mye vind og sjø som hadde ei voldsom fart inn Rombaksfjorden. Så vi padlet inn til småbåthavna og la oss i le på yttersida av moloen.

Tørke pakke spyle

Ble tørke, pakke og spyle dag i dag. Kubbet på sofaen hos Siri i natt. Var ganske godt å ligge tørt igjen, men vell varmt. Mye jobb med utsyret før jeg og Nils endelig kom oss avgårde til Narvik og fikk kommet oss inn i hytta.

He he. Valgte sofaen der også, sånn at Nils skulle få en sjanse til å sove i fred uten å høre på saga hele natta.

Pakket og avgårde

kajakker fullpakket med vått utstyr. Ingen spyle og tørkemuligheter her. Men været lettnet. Nå ble Nordkjosneset et fint leirsted. Ligger flott til på ei grasslette med småsteinstrand. Obs: Se opp for hestebæsj! Ei elv for ferskvann150 meter lenger bort. Parkeringsplass 100 meter bortenfor teltet.

At det var ei kald natt var ikke bare innbilning. Årets andre høstdag startet nemlig med nysnø i fjellene.

Fire nye padlere

(Foto: Olav Rokne Erichsen/Nord-Troms Padleklubb)

Gratulerer! Da er fire flotte jenter fra Storslett sertifisert for Våttkortet. Siste økta kom Olav fra Nord-Troms Padleklubb og informerte om klubben og padlet sammen med oss.

Etter ei natt med vind og regn på Nordkjosneset, så jeg fram til dagslys og forhåpentligvis lettere vær. Det ble værre! Til slutt måtte jeg kjøre rundt i bilen med varmeapparatet på fullt for å få tørket drakten nok på innsida til at jeg orket å gå inn i den.

Bringebær i nord!

på Nordkjosneset. Små. Tørre. Slappe. Litt sure. Umodne. Visne. Likefullt med en smak av bringebær og brutte løfter om en sommer.

Klart for padlekurs i Storslett

De er alt pakket og klart for kveldens padlekurs. Lavvo er satt opp på Nordkjosneset og hengeren parkert ved renseanlegget. Et greit sted å parkere. God plass, Mye asfalt. Lys som kommer på automatisk når det blir mørkt. Ei strand med sand og småstein og grasslette over til å prøve kajakkene på.

Det var litt tungt å forlate hytta. Hørte nemlig at det er meldt regn. Noe mer enn pusleregn.

Prøveshow i havna

i Sørkjosen sammen med Nord-Troms Padleklubb. Bra oppmøte og fornøyde glis. Det var særlig Tahes Greenlander som fremkalte glisene. Bayspiriten ble også vurdert som en interessant båt av flere.

(Foto: Olav Rokne Erichsen/Nord-Troms Padleklubb)

Mye pakking og tørking

Tok hele søndagen, men det var så god tørk med sol og vind at jeg bestemte meg på bruke dagen på å få det i orden. Dermed var det sent før jeg var framme på Storslett. Litt kald og stiv etter to ikke alt for varme netter, med og uten telt, bestemte jeg meg for å leie hytte.

Rart med det, men internett og kjøleskap har en viss sjarm etter å ha sovet rett på marka et par dager. Fosselv Camping ligger også fint til med utsikt over fjorden og mye sol inn på plassen.

8 nye flotte padlere

I dag fikk 8 engasjerte ungdommer Våttkortet med oblat for introduksjonskurs. De var alle deltakere på 4Hs miljøleir i Manndalen. Halvparten av dem var fra Ungdommens Røde Kors.

Ei natt på kaia

i Manndalen. Bikket meg ut av bilen. Rullet ut reinskinnet og soveposen. Seint og mørkt. Finner ikke leiren nå i mørtna.

Lang dag. Stor tilhenger og gammel bilen. I tillegg til 9 kajakker er det en hel del utstyr som følger med på lasset.

Pakker klart til kurs

en liten kursturne som starter i Manndalen, fortsetter på Storslett, før den går videre til Narvik - og Narvik igjen. Det blir noen fine feriedager.

Liten og stor

Hmmm... lenge siden jeg følte meg så liten - rent fysisk. Var voksen størrelse på disse boksene :-D

12€

Haltinmaa. Buffé 12e, spis så mye du vil. I praksis vil det si spis så mye reinkjøtt du makter :D

Plakatdag

Klart for padlekurs. I Nordreisa. Gode hjelpere var i full gang med å henge opp plakater i sørkjosen og på Storslett da jeg kom. Så jeg føyde til Burfjord, Skjervøy, Arnøyferga og Olderdalen.

Niser!

innerst i Langfjorden. Det har jeg ikke sett før, men så er også havet fullt av åte og fugl som jakter. I alle fall to som jeg så klart og helt inntil land. Så store flak med fugl og fisk ute i Lauksundet og Kågsundet da jeg gikk på fjellturen. Antar det var mye kval og mesket seg med sild i de flakene.

Endelig på toppen!

Det var et slit og synd at det ble så seint på ettermiddagen, og at vatnet var oppdrukken, og at maten var spsit. For på toppen åpenbarte det seg ei stoooooor, tørr høyfjellsvidde. Neste gang tar jeg med mer vann, mer mat og soveposen. Men det spørs om det blir noen neste gang. Fjæra i hatten kom da onkelen min, som er født og oppvokst der fortalte at han aldri har vært der oppe, og tanta mi lurta på hvordan det så ut der oppe. De er nå over 80 begge to.

Ny turkompis!

Kunne nesten ikke tro hvor heldig jeg var. Pá samme måte som niseskallen ble jeg ledet rett på den. Hadde håpet på en bedre fugleskalle siden det er ravnereir her, men dette er jo nesten for fantastisk! Og for 10 min siden holdt jeg på å snu fordi kondisen var skral. Tenk det! Denne vil gjøre seg i relikviesamlinga mi :-D

Forlatt

Forlatt samelandsby på Kvænangsfjellet. Et fantastisk flott sted, med en herlig utsikt. Anbefaler et stopp i Storsvingen for alle som kjører forbi.

Ferdigforkullet snart?

Hmmm... tro om de er ferdigforkullet? Kveldsgrilling på verandaen.

Tre niser!

I Elva - minst. Kloss opp til land. Jakter. Spiser. Rundt og rundt. Frammed land. Flere lenger ut i sundet. Mye åte i havet nå. Sild i fjordene, ser det ut som.

Done

Its all white baby. All white.

Hjemme

Fred

Svart, svart, svart!

Årets stout åpnes. Prøvesmakerne sier: svart, svart, svart :-D

44 vakre små

tappet og korket! Skotsk eksport satt til ettergjæring og klaring. sju pluss ti dager. Moddet til 18 liter totalt i stedet for 24 som orginalen skal ha. La på 1350 gram malt, tillegg til det kiloet sukker som skal være i.

Så kom regnet

men først etter at vi var ferdig med putleturen og skulle dra i gang litt mer padling med fart i. Lyn og torden fikk vi også. Når så værmeldinga i tillegg meldte stiv kuling økende til 20 m/s fant vi ut at det var best å returnere.

Dagen startet med nydelig vær, men truende skyer i horisonten, og padling på holmene ut av Valberg. Det ble lengre matpakke-pause enn det sammenlagt padletid kom på. Vi hadde med oss grunnkursgruppa og dette var deres tur, dag to i kurset. Det fungerte greit for dem, men ikke for oss. Det ble for stort sprik i erfaringsnivå og forventninger. Der vår gruppe ville padle lengre og raskere og mer ut i havet. Grunnkursgruppa burde vært for seg og vår gruppe burde lagt ut på en lengre tur. Det kan være verdt å ta med seg til neste års arrangement. Spesielt hvis klubben skal ta betalt for turen. Det ville ikke vært mulig å ta betalt for turen slik den nå var lagt opp.

Til Ure og Mortsund

Med meg som turleder gikk vi ut fra Ure og padlet til Mortsund før vi snudde.
Om kvelden ble det grillet kvalkjøtt.

Her en lenker til et utrolig flott padletreff i Valberg, Vestvågøy i Lofoten
http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/1.7213457
http://www.lofotposten.no/lokale_nyheter/article5195745.ece

Rigger til Sommerpadletreffet

på Valberg denne helga. Andøy-gjengen var allerede vel etablert da jeg kom. Satte opp lavvoen og hilste på folk. Super varme. Lover godt for helga, men ustabil værmelding.

Tappet og korket

17 liter stout tappet, korket og satt til ettergjæring. Blir det virkelig tett med denne korkemaskinen? Har alltid brukt pet-flasker før. De er garantert potte tett – og uknuselige. Stakk om i et kar og tilsatte sukkerløsning for ettergjæring, så får vi se hvordan det går. Skepsisen til å bryte gamle vaner er stor. Gamle vaner som fungerer og gir godt øl.

En Coopers-boks med Stout på vei ned i gryta. Lett modifisert. Tilsatt tre glass malt á 450 gram i stedet for ett kilo sukker. Det sikrer smaken. Så reduserte jeg litt på vannmengden. 18 liter totalt, mot 23 liter totalt. Målte den inn på 1050 på øslevekt, så da håper jeg på et 5+ brygg.

Spekkhuggeren i Rolvsfjorden.

Ei grønnlandsåre tar form

Nok ei grønnlandsåre tar form. Den forrige var ei stormåre. Ei kort åre med bare plass til ei hånd rundt åregrepet av gangen. Den padles ved å stikke den skrått framover og ned i sjøen. Dermed jobber man mindre mot vinden enn med ei åre som løftes mot vinden.

Dette er ei dameåre med klassisk grønnlandsk form. Dameåre fordi den er noe kortere enn ei herreåre, ellers er det ingen forskjell. Alt for mange kvinner padler med for lang åre, eller feil åre. Resultatet er belastningsskader. Grønlandsåra er mer skånsom mot skuldrene enn ei klassisk europaåre fordi den har mindre motstand i vannet. Du flytter rett og slett mindre vann og bruker dermed mindre kraft i åretaket. I stedet padler du oftere. Mindre kraft, men økt frekvens gjør at du padler like raskt som de andre i gruppa. Det gir mindre fare for belastningsskader og gjør i tillegg at du kan padle over lengre tid enn med ei europaåre. 

Åra er laminert av flere furustykker slik at den skal bli sterkere og mer fleksibel enn om den var skjært ut av ett trestykke. Den neste åra, som nå står i boden og venter, er laminert av flere treslag. Blant annet er det satt inn hardved i endene av årebladene slik at den skal tåle å treffe stein og rur og andre ting i fjæra som kan ødelegge endestykkene.

Åra kjøpte jeg som ferdig laminert emne fra Anders Thygesen, kajakkspesialisten. Emnet er grovskjært og må høvles og pusses til det får rett åreform. Deretter lakkeres eller oljes åra inn før bruk. Grovhøvlinga tar et par timers tid. Finhøvlinga tar minst en god time, men ofte mer. Alt etter hvor nøyaktig man er. Det er under finhøvlinga du bestemmer hvilken form åra skal ha. Du må bestemme deg for om den skal være ei rask åre å padle med eller ei gromåre til å rulle med. Den bør også prøves i havet før du går i gang med finpussing og lakkering. Da har du en mulighet til å kjenne hvordan den oppfører seg i vannet og gjøre justeringer med høvelen før kunstverket er ferdig.

Uansett kan åra prøves helt fram til etter første lakklaget. Fibrene i treet reiser seg etter første lakklaket, eller hvis du har den i vann, og de må uansett pusses ned. Stormåra ble lakket, med blank gulvlakk - enkelt og greit. Denne får også lakk, men epoxy ytterst på årebladene slik at de skal tåle litt jobbing i fjæra.

Alle kom seg gjennom kurset

Også de som tenkte på å slutte første dagen.

Begynnerkurs i Ballangen

Dag 1 på begynnerkurset i havpadling i Ballangen. Siri var hovedinstruktør og vi holdt kurset på Ballangen camping. Gode fasiliteter og en steinmolo man kunne legge seg innenfor. Ute i fjorden var det mer strøm som fulgte flo og fjære inn og ut.

10 personer med på kurset, i alderen fra 11 til none og 50. Bare to menn, og det er uvanlig. Kanskje var det lettere for damene (og jentene) å melde seg på når det er en kvinnlig kursarrangør? En liten tankevekker det der.

Se en båt (nei to) i Svolvær!

Var det nedtur å komme til Kabelvåg, så var det fritt fall å komme til Svolvær. Plutselig var det ingen motiver lenger som fristet. I tillegg var denne søndagen ufyselig kald og rå. Fuktig ble den også. Svinøya og de mer perifere delene av Svolvær (alt bortenfor torget) får heller komme med en soldag.

Etter americano på Bacalao gjorde jeg et nytt forsøk på å eksponere byen, men regnet satte inn med fyll styrke. Dermed evakuerte jeg til en sein middag på Klatrekaféen i Henningsvær.

På veg til Ballangen - men først en avstikker

Men først en tur og trø i sentrum og handle mat å ha med. Treffer Eric på kaffeen. En ung klatrer fra Skottland. Han har kampert ei uke i Henningsvær. Traff ham da jeg hentet folk på flyplassen i Svolvær til Europharma-seminaret. Siden jeg hadde plass i bilen ba jeg ham sitte på med oss i stedet for å jakte på rett buss.

Han skulle bruke deler av ferien sin på å klatre i Lofoten og vi ble nå sittende å prate om fjell og natur og kultur. Hyggelig fyr. Det var regn og ufysselig vær i Henningsvær, så han hadde tenkt å ta inn på hotell, men jeg bad ham sette opp teltet i Festvåg slik at han kunne bli kjent med de andre klatrerne. Et par dager senere så jeg lappen han hadde hengt opp på klatrekaféen. Der søkte han etter klatrekompiser.

Eric gikk bare og fintrødde på Leknes. Ventet på flyet som først skulle gå utpå kvelden. Sidne jeg er glad i å kjøre bil og glad i å vise folk rundt så inviterte jeg han på biltur. Vi var nnom både Ballstad, Uttakleiv og Flakstad før vi returnerte til Leknes. Uttakleiv er et fantastisk flott sted - for de som er glad i yttersider. Her er det virkelig uyttersida av det meste. Fjellan og havet og hemmelen og været og alt det derraneder! Både glasshytta og keramikkverkstedet er to spesielle bygg med godt håndtverk som er verdt å få med seg.

Fantastisk fint å gå rundt på dagtid og ikke være på kontoret :-D  Bare være på vei til noe annet.

Mye rart i Kapell vågen, men...

det var litt nedtur å komme til Kabelvåg å fotografere etter å ha tumlet rundt i Henningsvær i fem dager. Bare en fotodag rikitignok, men motivene står i kø. Kabelvåg ble så alt for sivilisert, men en nordlandsbåt rigget med tverseil, Lofotferga under seilas på vågen og en åtring som lå i tampene berget dagen.

Dagen startet riktignok med kaffe og Lofotens beste kanelsnurrer på Lysstøyperiet i Henningsvær. I dag også. Tror jeg utvider det til Lofoten og Vesterålens beste kanelsnurrer.

Kontrast i grått

Mye gråvær. Kald vind og tåke over Henningsvær. Ja over hele Lofoten for den del. Lyset slapp nå litt igjennom skylaget innimellom, så alt ble ikke helt grått. Men nå er nå det grøvste forografert, så er det bare å dra bort en godværsdag og ei midnattsolsnatt for å hale blinkskuddene i boks.

Panoramene står til sying, og det er nok personlig rekord i systematisk jobbing for min del.

Bacalao i Henningsvær.

Middag på Klatrekaffeen etter en lang dag med fotoapparatet. Halte i land mer enn 1200 eksponeringer, så nå må jeg bare få sydd dem sammen til noe fornuftig.

4 dager i Henningsvær

og ikke et eneste bilde av meg selv.

kveldste. Surt ute. Grått, men grønt. England - USA på radioen.

Juni er ikke sommer

på en nordnorsk holme. Bare å henge opp klær og utstyr til tørk i bardunene og gå en tur for å få varme i kroppen etter ei kadl natt. Aldri godt å vit ehvor lenge det er tørkebris og oppholdsvær. Lenge var det heller ikke.

Da jeg skimtet nysnøen på fjelltoppene innimellom skodda og regnet hadde jeg en mistanke om at det kunne bli ei noe kald natt. Med sommerlengsel i sjela krøyp jeg ned i soveposen og i adams sommerdrakt. Men kort var søvnenes glede. Våknet av at jeg lå og ristet av kulde. Opp av posen. Ut av lavvoen. Tømme blæra i guds kalde natur. Inn og ned i pakksekken etter ull. Dobbelt sett hade vært best. Men siden jeg hadde erklært dette for sommerens første overnattingstur i båt lå det nå et ekstra sett ullundertøy hjemme i leiligheta. Der lå det godt, men dumt.

Vanligvis liker jeg ikke havregrøt til frokost og kaffe er det første som må ned i skrotten. Denne morgenen ble rutinene snudd og kakao og havregrøt satt til livs mens rødspritblusset gav seg morgentrekken i vold og satte i gang med morgenens andre koking. Kaffevannet.

Fin utsikt

fra Måtind, selv i skodde, regn og sludd. Heftig utsikt fortjener heftig vær!

Måtind nå!

Sludd, skodde og fantastisk flott!

På alerten!

Arnt Inge med god (litt for) god surf på vei opp på stranda. John springer til for å huke tak i båten og dra ham opp på (forholdsvis) tørt land. De to padlet fra Laupsvika med retur fra Rækvika. Selv satt vi vått og kaldt foran bålet med kaffekjele og vaffeljern.

Ble mange timer med kaffeprat før været jagde oss motvillig hjemover. Først godt etter midnatt var vi så pass våte at vi brøt opp.

Pakker turutstyret og gleder meg til helga

Lavvoleir i Laupsvika på Bleik med den indre kjerne i Andøy padleklubb. Har tenkt på bålvaffler i snart ei uke nå og endelig skal det skje. Padle meg svett og trøtt og så ligge et par timer foran bålet og steike vaffler og prate sjit :-D

Laupsvika ligger også perfekt til for en tur opp på Måtind over gongaksla og Nonstind. Det er faktisk så lenge siden jeg har vært der at jeg ikke klarer å finne noen bilder fra toppen. Er det virkelig så lenge siden? Fin mulighet til å få oppdatert bildearkivet.

5 things you should know before dating a journalist

Endelig på nett!

I kveld fikk vi ut de nye nettsidene til Leknes Padleklubb. Stort sett det gamle designet som er videreført i publiseringssystemet Joomla og vi har ryddet litt opp i strukturen. Gjenstår litt arbeid, men sidene er nå klare til å tas i bruk av medlemmene.