mandag 8. november 2010

Med saltvann under kjølen
og stjerner i blikket


Er vinterpadlesesongen 2010 definitivt i gang. Vindstille og stjerneklart. Utsikten er enorm. Opptil flere meter inn i mørket. På fjære sjø stifter jeg bekjentskap med sandbanker jeg aldri har sett før. Heller ikke nå, i mørket. Morild i sjøen. Ikke mye. Men brått et stort lys. Som om noen mistet en lysstav i sjøen. Lyset følger årevirvlene bakover og et øyeblik er jeg redd den skal sette fyr på kajakken. Plast brenner godt. Den fortsetter bakover og ut av synet. Morild brenner ikke, men denne så sånn ut.

Ut av Leknessjøen og inn på Buksnesfjorden. Her - midt ute i stilla - i mørket - lukter det fiskekaker. På andre siden av fjorden rykker det i pipa på nyfabrikken til Loftenprodukter.

Jeg sikter på kirka i Gravdal og legger kursen forsiktig opp mot de ytterste husene før mørket. Ligger og lytter og ser. Alt ser så stort ute inne på land, men likevell knøttsmått. Her lever de i dukkehusene sine. Kjører lekebiler med store lys. Legger om kursen og følger landet mot småbåthavna og det eneste ekte. Båter. Og havet. Hav og båt. Isslurry i småbåthavna. Njord er ganske fin. Forseilet er fremdeles rullet opp på staget. Forhåpentligvis for at den skal seile i vinter.    

Jeg følger lukta av einerøkt ørett tilbake langs land. Kveldsskiftet jobber jevnt og trutt. Ute på balkongen står en kar med siggen i munnvika og ser på stjernene. Så tror han ikke det han ser, men han følger padleren med blikket gjennom natta, til båten forsvinner inn i mørket under kaia i Leknes havn.

Det er gode plussgrader på sjøen. Blir nesten svett under hua. Minusgrader i fjæra. På grunna står et tynt lag med frostrøyk over sjøen. Kajakken lager fine oterspor i snøen på slippen. Det knirker fint i snø mot neoprensåler. Det er trist å gå i land, men godt å være på vannet – i snøen, igjen.

Ingen kommentarer: