Så litt kultur

Simen Bergvik åpnet fotoutstilling i Veita og AH sang, spilte gitar og leste diktfortelling.

Forsvarspensjonist

Utstyret innkvittert. Alt jeg har igjen er snyltekoppen - og strengt tatt er den ikke militær, selv om vi fikk den utdelt på en kadreøvelse. Er livet hardt når man er blitt så gammel at selv ikke forsvaret vil ha én? En turkopp er alt som er igjen.

Lytte!

Bestilte en kopi av dette innslaget, siden det ikke ligger ute på nett lenger. Vadsø skolekorps øver til 17. mai. Herlige unger! Lurte på hvordan det hørtes ut ett år etter. Så nå eier jeg et stykk cd-plate fra NRKs arkiver.

Taken away

Went to Kabelvåg to make some new pictures of this painting on the mole. It is gone. I quess it went with the summer.

Fire starter

Redecorated. The old fire station in Henningsvær. By a new kid on the block. Definitly rural art. Or juvenile delinquency. Ruining perfectly good municipal property like this.

Some rural stencil art

at Bøstad Lofoten. On a barn. Made this summer, when Dolk and Pøbel visited Lofoten agian. I could wery vel be that grumpy old man in some years.

Reise i ny bok

Reisejournaliststikk av Marianne Alfsen på ij-forlaget. Er det for sent å lære noe nytt?

Skambankt!

Merket i dag at jeg var skikkelig skambanket etter gårdagens rangling på havet. Støl fra ytterste leddet i høyre pekefinger og hele veien ned til lengste tå på samme side. Armen er nå skrall etter diverse senebetennelser og et hard møte med moder jord, så det var ikke overraskende. Men høyre kne var så pass stivt at jeg måtte koble inn hjernen og bruke hendene for å få det ned under sargen og inn under lårstøttene. Så da var de taltså ikke innbilning. Lørdagens padleøvelser var knallharde.

Nå ble det bare tid til en liten rotur. Selv om sjøen gikk høy etter gårdagens ramling var det som flatt hav å regne. Interessant hvordan perspektivet kan endre seg på kort tid :-)

Hold seg fast!

Ut på havet i kulingen med Camilla og Fredrik Fongen. Med 50 prosent svinn kan man jo diskutere nytteverdien. Teknisk var den nok ikke stor. Men i forhold til stressmestring var det en suveren dag.

Førstemann gav seg allerede mens vi stod på stranda og diskuterte saken. Andremann ga seg etter ei ramling som tok både ham og båten og sletret dem bortover skjærene. Roret røyk, men ingenting som ikke kunne ordnes på en kurant måte. Deretter røyk det to til lunsj. Så da hadde vi forholdet 1:1 instruktør-elev :-D

Var «bare» runt fem ganger. Vi hadde noen utrolig klønete redningsoperasjoner, som endte med multivelt. Her er det mye godt stoff for selvkritikk i tida framover.

Åregøy

Vi har inntatt sløydsalen. Et flott gjeng i Leknes Padleklubb. Hver onsdag lager vi årer. Solid plank er innkjøpt, høvlet, limt og sagd til. Jeg prøver å gjøre ferdig et åreemne fra Anders Thygesen. T har flere bilder i picasaalbumet sitt:

http://picasaweb.google.no/torleif.utnes/ViLagerEskimoare

Morild mot kajakken

Lyser opp
Følgesvenn på svartaste havet.

Æ ser på Karlsvogna. Lure på om også du ser mot nord. Ser det samme som mæ. Æ flyt på sjøen.

Melkeveien e klår i natt. Det e ikkje natt. Bare svart som i ei. Rogna e mest i veien, når 30 kilo båt og alt for mange kolli skal bukseres fra stranda og opp på veien i stupmørktna. Æ satt på havet og lurte på kor selen gjør av seg når det blir mørkt. Gråselen. Tenkte. Gu' kor æ skvætt vess han dukke att me mæ. Et par kilometer seinare gjør han det. Gu' kor han skvatt. For min del va det så grunnt og nært land at æ knapt estimerte han. Trur det va kobben som lå i fjæra. Det låg en her og hadde mæ under oppsekt då æ pakka.

Æ har hørt gråselen snorkle. Det kan æ leve lenge på. Langt inn i svartaste vintern. Æ har hørt han pruste og pæse. Stirre mæ i auan og dykke det han va kar om. Innerst i Selfjorden, den de kalle Stormarkpollen dukka han først opp. Æ lå på en stein og såg utover fjorden på Fageraa-sia. Før det hørt æ prustinga bak mæ. Men lydan bar langt i dag. Dein bær langt i klårt høstver. Og den låg i blindsona. Bak mæ et sted. På vei inn mot Laukvika får æ nærkontakt. Det e her de bor. Ikkje bære han, men også ho og hann og hann og ho. De e fleire her.

Æ manøvrere kajakken nord-sør med Tverfjellet i ryggen. Stekk åra oppunder livlina og legg den fra mæ på fordekket. Vente. Vente. Ligg på ræk. Opp. Sakte, men bestemt kjæm han. Først utpusten, så prustinga. Nasen skal vel tømmes. Så stor som den e. Så auan. Så stor i auan han blir. Han tykje førr et utyske, tenke han vel då han ser dettan store røde som ligg der på vatnet og stirre han rett i auan. Tar luffan fatt og slår det hardaste han kainn. Han såg mæ i auan. Vi va to for einannen.

Nånn øyeblekk må kodes førr å dekodes.

Neste stopp e neset nerom Narvtinden. Det e kaffekok og brødskiva og kikkert. Her ligg de på rad og rekke. Opp og ned. Ho og han. En ligg på fast plass i Laukvik-åpninga. Ligg den på en stein? Den ligg så fast.

Æ sett på en ørnstein. Her e resta av fortærte måltid. Perfekt sted for kafferasta.

Skal æ satse på Krystad eller Sundstraumen. Det e et hus i Sundstraumen æ har ville ha sett på i snart ett år. Turen går ut Selfjorden. Mye store blåsskjell nært land. Også O-skjell. De så æ allerede i sørenden av Stomarkpollen, flere under Tverrfjellet. Ligge så pass grunnt til at det kan hentes med rive eller ekstra lange armer.

Sundstraumen går fort. Med skrekkblandet fryd runde æ neset. E så opptatt med å kikke på huset – Og marken. Og det enslige lyset på veggen. Og utmarksgjerdet. Og steinveggen. På det som en gang må ha vært et fembøringsnaust. På Strumaneset bor det folk. På Andopsneset e det avfolka. Hundre meter vatn skille et århundre. På Straumsnest fikk de vei – at æ glømme av heile straumen. Hold deg attmed landet, sei instinkte. Der e straumen svakast. Håpe den går like fort når æ skal telbake. Koffor vente? Koffor ikkje bare sleepe seg med. For kort. over på et øyeblekk.

Går i land og kikker på nabogården. Der e bare støa og sjåen igjen. Ringmuren og trappa. Komfyren ligg i bita. Et fint sted å leve, utne muligheta for liv. Levd liv i generasjona, men ikkje liv laga for den nye tida.

Sånn kan man padle langs med land. Inn i Grøtholen. Langs Fagernes. Inn til Knubben. Andopen, der det fremdeles bor folk. Her har de vei. Noen fiskebåter av en viss størrelse. Beint inn i Kåkersundet. Målet e å ha passert Kåkernbrua. Så snu og full fart telbake i straumen. Den går så sakte at det er en lidelse. I alle fåll målt opp mot fantasi og forhåpninger. Det e svart. Som i svarte natta. Ingenting å måle farta mot. I Sundstraumen e det grunnare. Og trangare. Her står løktn tett. Her går det fort, selv om sjøen går saktare nu. Målet må bli å rykke ut og droppe båten når den går som snarast. Bare løkta på en husvegg på Andopsneset vise veg. Siste lys på en halvannen kilometer.

Det é som i svarte natta. Det bløs fra vest. Ner fjellet. Bølgeskvulp og bølgelyd. Morild treff kajakken. Lyse opp sin egen lille verden. Glede min.

I straumen. Kan bli rått! Bare den ikke har dabbet av til jeg skal tilbake.

Kaffekok! Etterpå e d vell bare å prøve å finne hytta. Har hørt gråselen snorkle.

Sjokopause og en grásel. Innerst i fjorden Fylle vann i en bekk. Øde, men ikke på ordentlig. Motorbåt og folk. Ørneredet er ei hytte.

Sel i selfjorden! Lurer på om d er den første jeg har sett i Lofoten. Nysgjerrig liten rakker som kom ganske nært mens jeg pakket og åt.

Selfjorden neste

Bekjemper papirkutt og blekkforgiftning med padling og hyttekos. Kosen ligger vel rett og slett i at jeg er alene – langt fra folk. Tenker jeg.