Det var et slit og synd at det ble så seint på ettermiddagen, og at vatnet var oppdrukken, og at maten var spsit. For på toppen åpenbarte det seg ei stoooooor, tørr høyfjellsvidde. Neste gang tar jeg med mer vann, mer mat og soveposen. Men det spørs om det blir noen neste gang. Fjæra i hatten kom da onkelen min, som er født og oppvokst der fortalte at han aldri har vært der oppe, og tanta mi lurta på hvordan det så ut der oppe. De er nå over 80 begge to.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar