Ei grønnlandsåre tar form

Nok ei grønnlandsåre tar form. Den forrige var ei stormåre. Ei kort åre med bare plass til ei hånd rundt åregrepet av gangen. Den padles ved å stikke den skrått framover og ned i sjøen. Dermed jobber man mindre mot vinden enn med ei åre som løftes mot vinden.

Dette er ei dameåre med klassisk grønnlandsk form. Dameåre fordi den er noe kortere enn ei herreåre, ellers er det ingen forskjell. Alt for mange kvinner padler med for lang åre, eller feil åre. Resultatet er belastningsskader. Grønlandsåra er mer skånsom mot skuldrene enn ei klassisk europaåre fordi den har mindre motstand i vannet. Du flytter rett og slett mindre vann og bruker dermed mindre kraft i åretaket. I stedet padler du oftere. Mindre kraft, men økt frekvens gjør at du padler like raskt som de andre i gruppa. Det gir mindre fare for belastningsskader og gjør i tillegg at du kan padle over lengre tid enn med ei europaåre. 

Åra er laminert av flere furustykker slik at den skal bli sterkere og mer fleksibel enn om den var skjært ut av ett trestykke. Den neste åra, som nå står i boden og venter, er laminert av flere treslag. Blant annet er det satt inn hardved i endene av årebladene slik at den skal tåle å treffe stein og rur og andre ting i fjæra som kan ødelegge endestykkene.

Åra kjøpte jeg som ferdig laminert emne fra Anders Thygesen, kajakkspesialisten. Emnet er grovskjært og må høvles og pusses til det får rett åreform. Deretter lakkeres eller oljes åra inn før bruk. Grovhøvlinga tar et par timers tid. Finhøvlinga tar minst en god time, men ofte mer. Alt etter hvor nøyaktig man er. Det er under finhøvlinga du bestemmer hvilken form åra skal ha. Du må bestemme deg for om den skal være ei rask åre å padle med eller ei gromåre til å rulle med. Den bør også prøves i havet før du går i gang med finpussing og lakkering. Da har du en mulighet til å kjenne hvordan den oppfører seg i vannet og gjøre justeringer med høvelen før kunstverket er ferdig.

Uansett kan åra prøves helt fram til etter første lakklaget. Fibrene i treet reiser seg etter første lakklaket, eller hvis du har den i vann, og de må uansett pusses ned. Stormåra ble lakket, med blank gulvlakk - enkelt og greit. Denne får også lakk, men epoxy ytterst på årebladene slik at de skal tåle litt jobbing i fjæra.

Alle kom seg gjennom kurset

Også de som tenkte på å slutte første dagen.

Begynnerkurs i Ballangen

Dag 1 på begynnerkurset i havpadling i Ballangen. Siri var hovedinstruktør og vi holdt kurset på Ballangen camping. Gode fasiliteter og en steinmolo man kunne legge seg innenfor. Ute i fjorden var det mer strøm som fulgte flo og fjære inn og ut.

10 personer med på kurset, i alderen fra 11 til none og 50. Bare to menn, og det er uvanlig. Kanskje var det lettere for damene (og jentene) å melde seg på når det er en kvinnlig kursarrangør? En liten tankevekker det der.

Se en båt (nei to) i Svolvær!

Var det nedtur å komme til Kabelvåg, så var det fritt fall å komme til Svolvær. Plutselig var det ingen motiver lenger som fristet. I tillegg var denne søndagen ufyselig kald og rå. Fuktig ble den også. Svinøya og de mer perifere delene av Svolvær (alt bortenfor torget) får heller komme med en soldag.

Etter americano på Bacalao gjorde jeg et nytt forsøk på å eksponere byen, men regnet satte inn med fyll styrke. Dermed evakuerte jeg til en sein middag på Klatrekaféen i Henningsvær.

På veg til Ballangen - men først en avstikker

Men først en tur og trø i sentrum og handle mat å ha med. Treffer Eric på kaffeen. En ung klatrer fra Skottland. Han har kampert ei uke i Henningsvær. Traff ham da jeg hentet folk på flyplassen i Svolvær til Europharma-seminaret. Siden jeg hadde plass i bilen ba jeg ham sitte på med oss i stedet for å jakte på rett buss.

Han skulle bruke deler av ferien sin på å klatre i Lofoten og vi ble nå sittende å prate om fjell og natur og kultur. Hyggelig fyr. Det var regn og ufysselig vær i Henningsvær, så han hadde tenkt å ta inn på hotell, men jeg bad ham sette opp teltet i Festvåg slik at han kunne bli kjent med de andre klatrerne. Et par dager senere så jeg lappen han hadde hengt opp på klatrekaféen. Der søkte han etter klatrekompiser.

Eric gikk bare og fintrødde på Leknes. Ventet på flyet som først skulle gå utpå kvelden. Sidne jeg er glad i å kjøre bil og glad i å vise folk rundt så inviterte jeg han på biltur. Vi var nnom både Ballstad, Uttakleiv og Flakstad før vi returnerte til Leknes. Uttakleiv er et fantastisk flott sted - for de som er glad i yttersider. Her er det virkelig uyttersida av det meste. Fjellan og havet og hemmelen og været og alt det derraneder! Både glasshytta og keramikkverkstedet er to spesielle bygg med godt håndtverk som er verdt å få med seg.

Fantastisk fint å gå rundt på dagtid og ikke være på kontoret :-D  Bare være på vei til noe annet.

Mye rart i Kapell vågen, men...

det var litt nedtur å komme til Kabelvåg å fotografere etter å ha tumlet rundt i Henningsvær i fem dager. Bare en fotodag rikitignok, men motivene står i kø. Kabelvåg ble så alt for sivilisert, men en nordlandsbåt rigget med tverseil, Lofotferga under seilas på vågen og en åtring som lå i tampene berget dagen.

Dagen startet riktignok med kaffe og Lofotens beste kanelsnurrer på Lysstøyperiet i Henningsvær. I dag også. Tror jeg utvider det til Lofoten og Vesterålens beste kanelsnurrer.

Kontrast i grått

Mye gråvær. Kald vind og tåke over Henningsvær. Ja over hele Lofoten for den del. Lyset slapp nå litt igjennom skylaget innimellom, så alt ble ikke helt grått. Men nå er nå det grøvste forografert, så er det bare å dra bort en godværsdag og ei midnattsolsnatt for å hale blinkskuddene i boks.

Panoramene står til sying, og det er nok personlig rekord i systematisk jobbing for min del.

Bacalao i Henningsvær.

Middag på Klatrekaffeen etter en lang dag med fotoapparatet. Halte i land mer enn 1200 eksponeringer, så nå må jeg bare få sydd dem sammen til noe fornuftig.

4 dager i Henningsvær

og ikke et eneste bilde av meg selv.

kveldste. Surt ute. Grått, men grønt. England - USA på radioen.

Juni er ikke sommer

på en nordnorsk holme. Bare å henge opp klær og utstyr til tørk i bardunene og gå en tur for å få varme i kroppen etter ei kadl natt. Aldri godt å vit ehvor lenge det er tørkebris og oppholdsvær. Lenge var det heller ikke.

Da jeg skimtet nysnøen på fjelltoppene innimellom skodda og regnet hadde jeg en mistanke om at det kunne bli ei noe kald natt. Med sommerlengsel i sjela krøyp jeg ned i soveposen og i adams sommerdrakt. Men kort var søvnenes glede. Våknet av at jeg lå og ristet av kulde. Opp av posen. Ut av lavvoen. Tømme blæra i guds kalde natur. Inn og ned i pakksekken etter ull. Dobbelt sett hade vært best. Men siden jeg hadde erklært dette for sommerens første overnattingstur i båt lå det nå et ekstra sett ullundertøy hjemme i leiligheta. Der lå det godt, men dumt.

Vanligvis liker jeg ikke havregrøt til frokost og kaffe er det første som må ned i skrotten. Denne morgenen ble rutinene snudd og kakao og havregrøt satt til livs mens rødspritblusset gav seg morgentrekken i vold og satte i gang med morgenens andre koking. Kaffevannet.