Merket i dag at jeg var skikkelig skambanket etter gårdagens rangling på havet. Støl fra ytterste leddet i høyre pekefinger og hele veien ned til lengste tå på samme side. Armen er nå skrall etter diverse senebetennelser og et hard møte med moder jord, så det var ikke overraskende. Men høyre kne var så pass stivt at jeg måtte koble inn hjernen og bruke hendene for å få det ned under sargen og inn under lårstøttene. Så da var de taltså ikke innbilning. Lørdagens padleøvelser var knallharde.
Nå ble det bare tid til en liten rotur. Selv om sjøen gikk høy etter gårdagens ramling var det som flatt hav å regne. Interessant hvordan perspektivet kan endre seg på kort tid :-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar