Syltefjordstauran og Syltevik

Lørdag ble det tid til litt nakenkaffe før jeg pakket meg inn i langt ullundertøy og tørrdrakt. Fantastisk deilig å sitte der i lyngen og kjenne sola steike hele kroppen så langt ut i august. Antar det var siste sommerdag i år.

I god tid før jeg kom fram til Stauran var havsula der og sjekket meg opp. Først en, så ti og etterhvert må det ha vært et par hundre over meg. Mye ungfugl også som flaksende ustøtt over havet. de hadde ikke fått de markerte trekkene som havsula er kjent for. Hodet var grått i stedet for gult og fingene hadde grå utflyttend emarkering i stedet for de spisse, klare sorte tuppene på en voksen fugl. Så flakset de litt ustøtt over meg og nesten stoppet opp i luft mens de så på meg med et undrende waschera?-blikk.

Det ble mye bæsjing i havet rundt meg etterhvert som jeg nærmet meg kolonien. Tydelig at her var jeg ikke velkommen. havsulekolonien er litt av et syn. Den er på toppen av en pigg. Et rett, lite fjell som står nedenfor platået. Spisen er helt hvit og fuglene godt synlige. Her var det bare havsula igjen. Store hvite områder i fjellet rundt fortalte at her hadde det vært utleid i hele sommer, men nå var feriegjestene dratt.

Padlet litt videre etter Stauran. Lurte på om det var langt til Båtsfjord, men lurte enda mer på hva jeg skulle i Båtsfjord en lørdag ettermiddag. Vurderte om det var vær til å padle tvers over til hamningberg. Her er det et veldig langt og åpent strek, men båra var så pass høy og kraftig at jeg ikke så det likt å sette over alene - uten pumpe. En båt med turister dro forbi i sakte fart og svingte bortom for å vinke og ta bilder av meg. De lurte vel på hva det var for en kar som satt og duppet der ut i havet alene.

Fra Sandfjorden er det greit å krysse over til Syltevika. Her har båra lagt seg litt og det er forholdsvis kort vei over fjorden. Var i land der i mai og falt fullstendig for stedet.



Her er det klestørk, mat og kaffe. Rekved er det nok av i Syltevika. Fikk også plukket meg ei hånd med deilig, oransje multe. Helt utslått av varmen bestemte jeg meg for å gå opp på en knaus med kikkerten og speide etter kvitkvalen. Et ypperlig sted for å gå i koma etter middagen. Satt i lyngen og døste og kikket etter kval et par timer, til jeg hørte en påhenger dure. Det var flere som ville i land. Det er rart hvordan ei flere kvadratkilometer stor bukt plutselig kan føles trang. Hadde lurt litt på om jeg skulle slå leir her eller fortsette inn til Austreelva. Nå var den saken klar. Her ble det for trangt. Rett før jeg skulla klatre ned og pakke så jeg en stor kval, som lignet på en delfin. Lurte på om det kunne være vågekval eller finnkval. Må slo opp og se om jeg kjenner den igjen.

Her er stedet jeg falt for. Helt utrolig fint på denne sletta og den lille hytta som er bygd kloss inntil steinen. Kanskje var det et bolighus en gang i tida? Spor og tufter rundt her tyder i alle fall på at det har bodd folk her. Jeg kunne bo her.

Evig utsikt fra stranda i Syltevika. Egentlig var det litt for sent til å sette ut igjen. Var nok en gang begynt å skjømmes da jeg kom meg ut på havet. Det er fint å padle i skjømninga - i mørket også, men vanskelig å finne en god leirplass. Satte i alle fall ut og håte at jeg skulle treffe kvalen på vei inn mot Austerelva.

Stor skuffelse, da jeg så et bål flakke inne på stranda i Austerelva. Ja ja, kanskje de drar igjen tenkte jeg. I alle fall lå de langt vekk fra elva, så jeg padlet inn og la meg til der. Etter en dag med 20 grader i lufta og langt ullundertøy ville jeg ligge så nært ferskvann som mulig.

LØRDAGENS RUTE: Frokost i Sandfjorden. Syltefjordstauran, Syltefjordklubben og vending ved inngangen til Makkaursandfjorden. Tilbake til Sandfjorden og krysset til Syltevik. Middag i Syltevik og kveldsstrekk innover fjorden, forbi Romsdalsbruna og overnatting i Austerelva.