Nordfjord og Sandfjorden

Denne helga tok jeg i Syltefjorden. Hadde bestemt meg for å ta en kikk på fuglefjellet Stauran og de fraflyttede fiskeværene Nordfjord og Sandfjord. Ellers hadde jeg et håp om å få padle med kvitkval.

Fredag ettermiddag dro jeg innom rekvedkaféen Stauran i Nordfjord før jeg la ut på havet. Hyggelig vertine der som jeg pratet med ei stund. Det er kafe og kunstgalleri i ett. Maling på stein er spesialiteten, og de har ei side på flickr som viser hvor fint det er.

Det var begynt å skjømmes da jeg la ut fra Nordfjord med kurs for Sandfjorden. Da jeg kom fram var det så mørkt at jeg hadde problemer med å finne en leirplass. Hadde lyst til å ligge nært elva. Vann er en viktig del av en leirplass, men det var flere hytter der. I mørket var det vanskelig å se om det var folk der. Hadde ikke akkurat lyst til å våkne opp med nysgjerrige hyttenaboer stirrende inn i teltet. Så jeg padlet med ut i ytterkanten av vika og håpet på det beste. At det ikke var et skrømtholl jeg la meg til i. Selvsagt var det fjøre sjø og rullesteinsstrand. Ganske bratt og laaaangt opp til flomålet, så jeg var helt utslitt da jeg endelig hadde fått kajakken opp på tørt land og berget mat og utstyr opp på lyngbakken.

I Båtsfjord så jeg polet og fikk et innfall om at jeg måtte ha med meg et par halve flakser rødvin. Etter maten fikk jeg spikket en pinne, som sammen med øksa ble et høvelig vinkork-neddytter-redskap. Kaffe- og sjokoladeflekkene på ullundertøyet fikk nå selskap av tomatsaus og høvelig mengder rødvin som sprutet ut av flaksa i det proppa gikk til buns.

Det var i grunnen ganske godt å ligge der på lyngbakken, i mørket og bare høre på dønningene fra havet som slo inn over stranda. Gikk ikke mange minuttene før jeg lå med nesen nedi reinskinnet og sagde ved.

Og du store verden for en morgen å våkne opp til! Her var gradestokken på vei opp mot sommerhøyder. Blå himmel og skinnende sol. Det lovte godt for turen ut på Stauran. Men først måtte jeg ha tak i vann og ta en kikk på steder.

Skiltet på det øverste bildet stod på brua og viser Sandfjorden slik det var i 1936. På et tidspunkt må det ha vært enda større, for jeg telte flere hustufter enn det som er avmerket der. Rart å tenke på at det var et sted med molo og havn. Postekspedisjon, vindmølle og fem brygger. Det var rester av trandamperi der og tørrfiskproduksjon. Ei heil gate frammed stranda, der det har stått tett i tett med produksjonslokaler. Nå er det et par hytter og noen falleferdige hus igjen.

Her var et av de flotte gamle husnene som stod igjen. Det var ikke rare størrelsen på det. Tenk hvordan folk har bodd i dette landet?

Brua hadde solide brukar og har nok kostet staten en del en gang i tida. Nå har hyttefolket reparert den provisorisk med gamle strømstolper.

Ei skikkelig veidemannshule! Her skal jeg overnatte en gang. Den var ikke høy. Toppen 75 cm, men ganske lang og bred og helt tørr. Perfekt til å overnatte i når det er dårlig vær.

Det ser ut som to huler, men det er bare den til venstre som kan kalles ei hule. Ikke noe å satse på når det er dårlig vær. Men på brennhete dager er det nok godt å gå inn der og kjøle seg ned. Hula var våt og kald og det vokste irrgrønn mose, gjennomtrukket med vann.

FREDAGENS RUTE: Ut fra Nordfjord. Overnatting i Sandfjorden.