Gammelkjerringa på Seidneset under Komsatoppen. Áhkku - bestemor, ser ut over Altafjorden. Et lite smyke og noe krimskrams lå på hyllene bak steinen som offergave.
Her var det bitende kaldt, så å gå i land for å varme hendene ble helt feil, men det var greit å få litt energipåfyll. Dessuten viste det seg at her var det også en liten bålplass. Bak et berg mellom sjøen og offersteinen lå ei lita slette der det var lagt opp steinring til å brenne bål og trukket opp noen tømmerstokker til å sitte på.
Padlet forbi her ei sommernatt, men da var jeg for opptatt med å se på nisene som jagde småfisk til at jeg gikk i land. Allerede da så jeg at det han en lapp opp mellom trærne, men jeg tenkte vel at det var til noe turorientering eller noe slitl. Nå viste det seg at det var et utdrag av en tekst fra altamuseum, med informasjon om offersteinen - Áhkku, som betyr bestemor eller gammel kjerring.
Alt av utstyr frøs og fikk et lag med isglasur. Moffene ble så stive at jeg måtte banke nevene inn i dem. Heldigvis tinte de litt når de fikk varmt sjøvann på opp til flere plussgrader over seg. Og selvsagt var det så kaldt at kameraet gikk delvis i lås, slo seg av og på og gav meg uskarpe bilder. Hva nytter det med militære spesifikasjoner på utstyret når det likevell slutter å virke?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar