Til Bardan!

Duvende havsletter. Blått i blått. Himmel og hav. Skarven dykker og fisker og det er ei kilometer hjem til Moholmen. Alene.

La ut fra klubbkonteineren i Merkesfjæra.
Følger landet. Stein og tare. Holmenes buktinger.
Svarte minken svømmer snart på land.
Kobben følger med. Etter. Ut til sides.

Sjøvannssprut på vesten blir til iskrystaller. Snøkrystaller. Slurry på fordekket. I liner, strikk og kompasset.

Skomværstaken. Nok en sel. Slipper taket. Moholmen frister, men Drenkan vinner. Tunge dønninger inn til havna. I le. Moholmen fanger sel og skarv. En oter med. Her fiskes det!
Prøvende tak på Vommas yttersie. Toppen av båra gir utsikt over havlandet. Hvor langt er det?
Hvem bryr seg? Noen sjøsyke?
Plutselig ser jeg Bardans loside. Andenes maler lerretet bak.
Slake bårer gir god surf. Farta er høg. Surf inn forbi Vomma og i le av Moholmen.
Børen er god, uansett aust til sørlig kurs.

Månen peker ut sola. Under horisonten. Det lukter våt ull i blått lys.

Kaldt vann. Numne hender. varmt tre. Stormåra sparer ingen.
Kalde sanda, så vidt jeg hører bølgeskvulpen.