Einar Skjæraasen var aldri på Arnøya. Her har naturen tatt over og det finnes ingen meining i mållaust liv.Dvergbjørk er nå så sin sak. Slangebjørk noe helt annet. Mye mer lumskt og ugjennomtrengelig. Slangebjørka lever store deler av livet under bakken. Du oppdager den først når du ligger der med ansiktet godt plantet i naturen - og spytter lyng og harker mose.
Etter nærmere undersøkelser finner du den flere centimeter under den øvrige vegetasjonen. Sju og en halv meter lenger nede i lia finner du toppen av treet. Grønt og fint, strekker det hele sin alen opp mot skodda og sommeren som aldri kommer.
Her ute på øya har naturen tatt over. Stormåsen, krykja, terna, tjelden og lunden hersker fra flomålet og opp til myrkanten under tinden. Haren mesker seg med det som finnes i blomsterbedene og mygga henger lavt over husene i tålmodig vente på neste måltid.
I dag fortjente jeg middagen. Svett, trøtt og våt etter en dag i skogen, om ikke jungelen. Gamle stier skulle gåes opp igjen, men gjenngrodd som de var dugde kun øks og håndsag som følgesvenn.
Bak meg på bildet ligger et dagsverk med slangebjørk og diverse utvalg av annen bjørk. Mye gjenstår, men nå er det i alle fall mulig å ta seg fler foldige meter opp i skogen. Et par gamle stier er gjenåpnet og mange av de gamle utsiktspunktene kan nåes. Utsikten er det verre med, til gjengjeld er det nå mulig å få med seg ei motorsag et stykke opp i skogen.
Du ska itte trø i graset.
Spede spira lyt få stå.
Mållaust liv har og e mening
du lyt sjå og tenkje på.
På Guds jord og i hass hage
er du sjøl et lite strå.
Einar Skjæraasen
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar