tirsdag 29. mars 2011
Istapp i votten
Litt kaldt i dag. Stivfrosne votter. Med en tjukk istapp. Bedre med våte votter enn ingen votter. Ble nå etter hvert frysetørket.
søndag 27. mars 2011
Livet. Selvet.
Og ja, det er litt kaldt. Faktisk så kaldt at jeg kjørte meg fast i isen et par ganger, og måtte legge turen om på grunn av både is og pakkis.Etter kartet har jeg padlet kortere enn det føltes som og jeg insisterer på at utmålt distanse på kartet er feil.
STATUS
Tur: 2
Distanse: 22,8 km
Dyreliv: Ei havørn to gråsel, flere store flokker med ærfugl (70+) og et lass med måker. albueskjell og en stor rød kråkebolle.
STATUS
Tur: 2
Distanse: 22,8 km
Dyreliv: Ei havørn to gråsel, flere store flokker med ærfugl (70+) og et lass med måker. albueskjell og en stor rød kråkebolle.
lørdag 19. mars 2011
Beste kaffekopp på lenge
I fjæra nedenfor Alta museum i Hjemmeluft, eller Jiepmaluokta som er det opprinnelige samiske navnet (Selbukta). Bestemte meg for å prøve Hasle Touring-kajakken. For personer opp til 80 kilo skulle den ligge godt i vannet med mine 100-og-noen-til. Padlet uten ror og ble overrasket både over hvor snar den er til å rette seg etter strømmen, og hvor hard tidevannsstrømmen i området er. Nede i Bossekop traff jeg strømmen for fullt og det ble vel mye vingling. Helt umulig å padle beint fram.
Litt daff tur, men greit å kjenne at kroppen fungerte. At jeg har konntroll på turutstyret etter flyttinga og at refleksene stort sett fungerte som de skulle. Padlet ut til oppdrettsanlegget, før jeg returnerte til Hjemmeluft-fjæra og spiste og drakk kaffe. Så på gapahuken til museet. På vei hjem ble det en avstikker inn til Bossekop. Ikke lange turen etter kartet, men en fin luftetur.
STATUS
Tur: 1
Distanse: 10 km
Dyreliv: En rødrev og noen kråker.
Litt daff tur, men greit å kjenne at kroppen fungerte. At jeg har konntroll på turutstyret etter flyttinga og at refleksene stort sett fungerte som de skulle. Padlet ut til oppdrettsanlegget, før jeg returnerte til Hjemmeluft-fjæra og spiste og drakk kaffe. Så på gapahuken til museet. På vei hjem ble det en avstikker inn til Bossekop. Ikke lange turen etter kartet, men en fin luftetur.
STATUS
Tur: 1
Distanse: 10 km
Dyreliv: En rødrev og noen kråker.
søndag 20. februar 2011
Min stamfar var en luring
Petter Christian Høyer heter han. Fødested: Ukjent (evnt. Molde). Mor: Ukjent. Far: Ukjent. Noen ganger sier han at han vet hvem moren er, og faren. Andre ganger sier han at han ikke vet hvem de er. Noen ganger sier han at han er født i Molde. Noen ganger skriver han seg for Kristiansen i stedet for Høyer. Man tror at mormoren heter Høyer. Spørsmålet blir da hvor han henter Kristiansen fra?
Alt dette varierer med hva han skal oppnå. Om han skal gifte seg eller betale skatt - kan det se ut som. Petter slet ut tre kjerringer og fikk 15 unger. Dermed er han stamfar til halve Arnøya.
Kjerringene hentet han fra samme familie. De var av "god stand". Selv påstår han enkelte ganger at han er født i Molde og at faren er en engelsk adelsmann, eller det legges opp til at man kan spekulere fritt i det. Dermed satt gamlingene ute i Akkarvik og i Årvik og spekulerte og frydet seg over at de kunne ha en engelsk lord som stamfar. Er han den Petter Christian Høyer som er fødd i Molde i 1793, så kan kan det like gjerne ha vært en engelsk båtsmann på fylla i Molde. Slektsgranskerne klør seg i hodet.
Det interessante her er at ingen av gamlingene interesserte seg for den kvinnlige greina av slekta.
Sønnen, Kristian Pettersen Høyer hentet også kone fra samme stand. Anne Kathrine Vendelboe Thygesdatter, og hun stammet fra Thyggesen Borch, som var inngift med Bugge-slekta. Da begynner det å svinge. Her er slektstreet til min oldefar Kristian Kristiansen, som stiftet gården vår i Akkarvik. Nå er det bare å klikke seg oppover i stamtreet til ho Anne Kathrine. Dette svinger av! Her treffer vi på en rekke danske adelsnavn tilbake til 1400 og 1200-tallet:
Niels Eriksen Gyldenstjerne, ridder, født 1240. Gyldenstjerne er omtalt i Hamlet av William Shakespear.
Her er våpenskjoldene til Gyldenstjerne, Bugge og Vendelboe (forøvrig fant jeg våpenskjoldet til Vendelboene foruroligende).



Men det heftigste er at vi kommer inn til Buggene, Niels Bugge født 1235. Som var riddere, eide Hald Slott og var med i Riksrådet i Danmark.
Ridder Niels Bugge var sin tids rikeste adelsmann. Han var en vakker mann med et ridderlig ytre, myndig, men også aktet for sin edelmodighet. Barnebarnet eide seks slott og ble kalt Kong Bugge.
Ikke akkurat rettlinjet, men man tar det man få!.
Alt dette varierer med hva han skal oppnå. Om han skal gifte seg eller betale skatt - kan det se ut som. Petter slet ut tre kjerringer og fikk 15 unger. Dermed er han stamfar til halve Arnøya.
Kjerringene hentet han fra samme familie. De var av "god stand". Selv påstår han enkelte ganger at han er født i Molde og at faren er en engelsk adelsmann, eller det legges opp til at man kan spekulere fritt i det. Dermed satt gamlingene ute i Akkarvik og i Årvik og spekulerte og frydet seg over at de kunne ha en engelsk lord som stamfar. Er han den Petter Christian Høyer som er fødd i Molde i 1793, så kan kan det like gjerne ha vært en engelsk båtsmann på fylla i Molde. Slektsgranskerne klør seg i hodet.
Det interessante her er at ingen av gamlingene interesserte seg for den kvinnlige greina av slekta.
Sønnen, Kristian Pettersen Høyer hentet også kone fra samme stand. Anne Kathrine Vendelboe Thygesdatter, og hun stammet fra Thyggesen Borch, som var inngift med Bugge-slekta. Da begynner det å svinge. Her er slektstreet til min oldefar Kristian Kristiansen, som stiftet gården vår i Akkarvik. Nå er det bare å klikke seg oppover i stamtreet til ho Anne Kathrine. Dette svinger av! Her treffer vi på en rekke danske adelsnavn tilbake til 1400 og 1200-tallet:
- Bugge
- Gyldenstjerne
- Saltensee
- Vendelboe
Niels Eriksen Gyldenstjerne, ridder, født 1240. Gyldenstjerne er omtalt i Hamlet av William Shakespear.
Her er våpenskjoldene til Gyldenstjerne, Bugge og Vendelboe (forøvrig fant jeg våpenskjoldet til Vendelboene foruroligende).
Men det heftigste er at vi kommer inn til Buggene, Niels Bugge født 1235. Som var riddere, eide Hald Slott og var med i Riksrådet i Danmark.
Ridder Niels Bugge var sin tids rikeste adelsmann. Han var en vakker mann med et ridderlig ytre, myndig, men også aktet for sin edelmodighet. Barnebarnet eide seks slott og ble kalt Kong Bugge.
Ikke akkurat rettlinjet, men man tar det man få!.
onsdag 16. februar 2011
Første dag
med tittelen vaktsjef for sendinga. Egentlig uten at det skulle være sånn. Det bare skjedde lite eller ingenting. Så jeg tok ansvar og peiste på.
fredag 11. februar 2011
Spirits in need
Veldig hemmelig. Intervjuet Petter Carlsen om musikkvideoen han spiller inn nå. Så lite til settet. Veldig hemmelig. Fra den nye plata Clocks don't count. Sprek låt. Nesten gladpop til Petter å være. Mye av melankolien er borte fra denne plata i forhold til tidligere.
fredag 4. februar 2011
Konsert
med Puskas! For en type! Herlige tekster. Tok 42 år fra plateforhandleren i Alta begynte å skrive tekster til han paltedebuterte.
onsdag 2. februar 2011
lørdag 29. januar 2011
Nytt hjem
Overnatta i Sørkjosen. Endelig framme. Kjapt inn og hive av bilen. Spise vaffel og fylle kaffetermosen hos husvertene, før det bærer sør igjen. Da over Karesuando og Kiruna. Med ei natt på hotell i Kiruna.
Born to run!
Born to run!
lørdag 8. januar 2011
På leit etter ho Mikine
I dag leite æ ætter mett samiske opphav.
Ho Mikine gikk i kofta og kunne samisk. Sei nånn, mens andre benekte begge delan. Benektelsen i dessan sammenhengan e vel ofte et utrykk for at her ligg det et snev av sannhet.
Ho Mikine va oldemora mi på farsssida og 1. generasjon på familiegården i Akkarvik. Gift med han Kristian Kristiansen. Så langt veit æ dettan, og at ho skulle være fra Uløybukt. Født i 1867, og heite Mikine Johanne Nilsdatter.
Så langt forteller intuisjonen min at det er større sjanse for at hun er finsk enn samisk. De to første navnene klinger finsk. Etternavnet kan likeså godt være svensk som norsk. Fastlandet som Uløya ligger opp mot er Storslett i Nord og Manndalen i sør. Helt klart samisk område, men med et stort innslag av kvensk befolkning.
Folketellinga for 1910 er akkurat offentliggjort. Det gjør jobben lettere. Etter litt mikkmakking i et noe lite brukervennlig databasegrensesnitt dukker hun opp i Arkivverkets Digitalarkivet: Folketelling 1910 for Skjervøy herred. Husmannskone Mikine Nilsen, født i mai i 1867, antatt den 25. Hun er gift, bofast i Akkarfjord og har fire barn. Etnisitet: b, for blandet. Hverken norsk, kvensk eller lapisk, som det står i registeret. Han Kristian står som norsk. Ungene, min farfar Jens står som «b». Og jeg undres litt over hvor mange generasjoner man må bo i landet før man regnes som norsk? Ungene er Nils Kristiansen (1894), Jens Kristiansen (1897) Kristine Kristiansen (1899) og Angnete (ja - det står så) Kristiansen (1907). Han Jens er bare 13 år gammel, men registrert med yrket: Fisker.
Uansett, lærer jeg at det da ble kalt Akkarfjord og ikke Akkarvik. Jeg ser også at det er flere andre steder på Arnøya som også har andre navn, eller er forvansket, til et slag dansk-norsk språk. Siden han Kritian står oppført som Fisker og husmand, antar jeg at det enda ikke er etablert gårdsbruk på eiendommen, og at han Jens var den første som drev gård der. Øst i fjæra, helt inntil bekken ligger ei tuft. Det blir sagt at der bodde ho Mikine og han Kristian i en torvgamme da de kom til Akkarvik. I ene halvparten bodde de to, i den andre halvparten hadde de dyr.
Så til Kirkebøkene. Her er et spor: Troms fylke, Skjervøy, Nordreisa i Skjervøy, Klokkerbok nr. 4 (1862-1870), Fødte og døpte 1867, side 33. Kan sees her hos Arkivverket.
Kirkeboka kunne hjulpet meg en hel del, for her skal mor og fars yrke og fødested og antakeligvis fødeselsdato være oppført. Problemet er at klokkeren som førte dette året antakeligvis kunne vært i slekt med jeg - etter håndskrifta å dømme. Eller svært raus med altervinen. For meg er det komplett umulig å se noe annet enn følgende:
Barn nr. 14, født 13. mars, Michine Johanne. Klikk på bildet eller følg lenka til protokolen for å teste dine lesekunnskaper:
http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070607670035.jpg
Her er det mye å gå på, men ingenting som hjelper meg. Så jeg gjør et navnesøk på google i tilfelle det er noen som har gravd i dette før: "Mikine Johanne Nilsdatter". Bingo! En svenske. Men heller ikke han har kommet lenger med den greina.
Så fant jeg tydeligvis en som har klart å tyde deler av kirkeboka: Kristian married Mikine Johanna Nilsdatter daughter of Nils Mikkelsen on 30 Sep 1893 in Skjervøy Kirke, Skjervøy, Troms. Mikine was born on 13 Mar 1867 in Storslett, Uløy.
Så viser det seg at svensken, som ikke var svensk, men en hammerfesting bosatt i Sverige visste råd. Alf skriver:
Har sett lite på Mikkine f. 13/3 o døpt 23/6-1867. Hennes foreldre var Nils Mikkelsen f. 1842 i
Ho Mikine gikk i kofta og kunne samisk. Sei nånn, mens andre benekte begge delan. Benektelsen i dessan sammenhengan e vel ofte et utrykk for at her ligg det et snev av sannhet.
Ho Mikine va oldemora mi på farsssida og 1. generasjon på familiegården i Akkarvik. Gift med han Kristian Kristiansen. Så langt veit æ dettan, og at ho skulle være fra Uløybukt. Født i 1867, og heite Mikine Johanne Nilsdatter.
Så langt forteller intuisjonen min at det er større sjanse for at hun er finsk enn samisk. De to første navnene klinger finsk. Etternavnet kan likeså godt være svensk som norsk. Fastlandet som Uløya ligger opp mot er Storslett i Nord og Manndalen i sør. Helt klart samisk område, men med et stort innslag av kvensk befolkning.
Folketellinga for 1910 er akkurat offentliggjort. Det gjør jobben lettere. Etter litt mikkmakking i et noe lite brukervennlig databasegrensesnitt dukker hun opp i Arkivverkets Digitalarkivet: Folketelling 1910 for Skjervøy herred. Husmannskone Mikine Nilsen, født i mai i 1867, antatt den 25. Hun er gift, bofast i Akkarfjord og har fire barn. Etnisitet: b, for blandet. Hverken norsk, kvensk eller lapisk, som det står i registeret. Han Kristian står som norsk. Ungene, min farfar Jens står som «b». Og jeg undres litt over hvor mange generasjoner man må bo i landet før man regnes som norsk? Ungene er Nils Kristiansen (1894), Jens Kristiansen (1897) Kristine Kristiansen (1899) og Angnete (ja - det står så) Kristiansen (1907). Han Jens er bare 13 år gammel, men registrert med yrket: Fisker.
Uansett, lærer jeg at det da ble kalt Akkarfjord og ikke Akkarvik. Jeg ser også at det er flere andre steder på Arnøya som også har andre navn, eller er forvansket, til et slag dansk-norsk språk. Siden han Kritian står oppført som Fisker og husmand, antar jeg at det enda ikke er etablert gårdsbruk på eiendommen, og at han Jens var den første som drev gård der. Øst i fjæra, helt inntil bekken ligger ei tuft. Det blir sagt at der bodde ho Mikine og han Kristian i en torvgamme da de kom til Akkarvik. I ene halvparten bodde de to, i den andre halvparten hadde de dyr.
Så til Kirkebøkene. Her er et spor: Troms fylke, Skjervøy, Nordreisa i Skjervøy, Klokkerbok nr. 4 (1862-1870), Fødte og døpte 1867, side 33. Kan sees her hos Arkivverket.
Kirkeboka kunne hjulpet meg en hel del, for her skal mor og fars yrke og fødested og antakeligvis fødeselsdato være oppført. Problemet er at klokkeren som førte dette året antakeligvis kunne vært i slekt med jeg - etter håndskrifta å dømme. Eller svært raus med altervinen. For meg er det komplett umulig å se noe annet enn følgende:
Barn nr. 14, født 13. mars, Michine Johanne. Klikk på bildet eller følg lenka til protokolen for å teste dine lesekunnskaper:
http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070607670035.jpg
Her er det mye å gå på, men ingenting som hjelper meg. Så jeg gjør et navnesøk på google i tilfelle det er noen som har gravd i dette før: "Mikine Johanne Nilsdatter". Bingo! En svenske. Men heller ikke han har kommet lenger med den greina.
Så fant jeg tydeligvis en som har klart å tyde deler av kirkeboka: Kristian married Mikine Johanna Nilsdatter daughter of Nils Mikkelsen on 30 Sep 1893 in Skjervøy Kirke, Skjervøy, Troms. Mikine was born on 13 Mar 1867 in Storslett, Uløy.
Så viser det seg at svensken, som ikke var svensk, men en hammerfesting bosatt i Sverige visste råd. Alf skriver:
Har sett lite på Mikkine f. 13/3 o døpt 23/6-1867. Hennes foreldre var Nils Mikkelsen f. 1842 i
Skjervøy og Anne Reiersdatter f. 1824 i Skjervøy. De hadde også Karen M. f. 1862 og Anders f. 1870
Nils sine foreldre var Michel Michelsen og Marith Andersdatter bosatt i Storslett, Nordreisa, Troms,
de hadde også datteren Mikkine f. 15/11-1841 døpt 15/5-1842. Anne’s foreldre kan jeg ikke finne ennå.
søndag 2. januar 2011
Hyttefrokost!
Mens vi venter på egg og kaffe. — Og ganske riktig. Sammen med eggerøre på fem egg ble det alt for mye mat. Mer enn en liten kropp klarte på.
lørdag 1. januar 2011
søndag 26. desember 2010
2. juledag lufta vi ho mor
V væpna med videokamera for å dokumentere mors første velt. Den kom aldri. Derimot fikk mora en fin, men sikkert kald introduksjon til turpadling.
Vi lå og vaka i Merkesfjæra bortover til Skomvær og fikk lurt oss tel en surf med tellfart fra yttersia av holman. ikkje så kykje dyr å se i dag, men vi traff to blide romjulspadlera i flunkanes nye båta.
Vi lå og vaka i Merkesfjæra bortover til Skomvær og fikk lurt oss tel en surf med tellfart fra yttersia av holman. ikkje så kykje dyr å se i dag, men vi traff to blide romjulspadlera i flunkanes nye båta.
lørdag 25. desember 2010
1. juledag og nærkontakt med sel
Her e vi gutan kommet oss ut på havet 1. juledag. Vi va enige om at det va en knalltur. Litt freskt og nokka tungsjø, men vi så sel!
Rett ut av Toften fikk vi nærkontakt med den yngste av fire sel. Den lå der i lang tid å strakk hals og snuste, bare et par båtlengde fra oss.Så gikk vi i land på Toften og varma oss litt og kvilte oss litt, før vi padla tel Toftenelva og en runde på yttersia av holman.
Når vi gikk i land i klubbfjæra va det blitt bra mørkt.
Rett ut av Toften fikk vi nærkontakt med den yngste av fire sel. Den lå der i lang tid å strakk hals og snuste, bare et par båtlengde fra oss.Så gikk vi i land på Toften og varma oss litt og kvilte oss litt, før vi padla tel Toftenelva og en runde på yttersia av holman.
Når vi gikk i land i klubbfjæra va det blitt bra mørkt.
fredag 10. desember 2010
onsdag 8. desember 2010
Abonner på:
Innlegg (Atom)