På toppen

Sol og fint lys på Komsa i dag. Og snart må jeg komme meg en tur utover til holmene igjen.

Komsa i dag

Sol og vind. Bare å ta på hætta, men du verden for en flott utsikt!

Hjemmelufttoppen!

En liten topp for folk flest, men et gigantisk steg for min vinterdvalekropp med angst for dørstokkmila. Du verden så godt det var å kjenne sola og føle at lyset endelig har tatt vinteren tilbake.

Englefjær?

Når du begynner å legge merke til dem, ser du dem på de merkeligste stedene

Av og til høres et brus idet en engel sveiper med vingene over oss 

 Vel, har jeg et nesten religiøst forhold til nær-naturen-opplevelser, men men ...


Jeg prøver å ha litt fokus på vær utover vinteren og våren. Leser værmeldinga mer nøyaktig enn tidligere før jeg drar ut. Har med termometer og prøver å reflektere litt over vær og padling. Så til dagens tall: 

Meldt vær: Delvis skyet, oppholdsvær, -7 grader og sør-sør-sørøst sju meter i sekundet.

Målt temperatur, på land på Apanes: -10 grader. Ute på havet -3. I sjøen +1. Lå stort sett i le for all vind. I den grad det var noe vint. Overskyet, oppholdsvær til lette snøbyger.

Full flo da jeg dro ut. Sjøen rant som ei elv fra Kvenvik og over mot Komsa. Langs land var det ikke noe problem å padle motstrøms. På tilbaketuren surfet jeg på straumen.

En to timers kosetur i langsomt temp fra Apanes, innom Hjemmeluft og ut til fiskeoppdrettet. Eneste dyrene som gjorde noe av seg var kråka.

Otermat!

Slik ser det ut på naturens tallerken, når oterklørne har forsynt seg og stukket til havs.

Padlet mot hjemmeluft i håp om å treffe på oterparet, men så ingen dyr på veien bortover. Padlet kloss inntil land på vei tilbake og se plutselig en oter inne i ei vik de vært i før. Koblet meg fast i land og lå der på båra og rullet inn mot berget og nøyt utsikten. Fikk se oteren ligge på rygg i klassisk positur, mens den tydelig holdt rundt noe og spiste av det. Så forsvant den og jeg padlet litt rundt og lette etter den.

Den dukket den opp igjen og slepte med seg noe på land. Den var veldig opptatt av å ete, så jeg drev mot den i sakte fart. Så at den hadde med seg noe knyttnevestort, flatt og hvitt. Tenkte den hadde sikret seg en sandskrubb. Da den stakk til havs padlet jeg mot restene som lå der. Fem kråker var også på vei dit, så det var et minikappløp med oss seks.

Litt overraskende var det å si at det var ei fint åpnet taskekrabbe av god størrelse den hadde fanget og forsynt seg med kvitt krabbekjøtt. Klørne lå igjen, så enten er den kresen i matveien, eller så syntes den at jeg og kråkene ble for nærgående.

Brukte euroåra med muffer denne gangen. Den er kaldere å holde i enn grønnlandsåra i tre, merker jeg. Men mest av alt merket jeg hvor utrolig god grønnlandsåra er for skuldrene. Så jeg må nok få justert lomen snarest, slik at den kan tas i daglig bruk.

TURLOG NR: 1

Lørdag klokka 11 er det meldt sol og skyfritt, -15 grader  og vind på 9 m/s fra sør-sør-øst.

Målt temperatur er -15 på utgangsstedet Apanes. Det er sol og skyfritt. Ser at straumen går ut fjorden. Frostrøyk over havet og ute ved holmene ser det ut som om det er begynt å legge seg is på bergene.

Det var flo og is flere meter ut i havet. Målte temperaturen i sjøen til knapt én plussgrad. I lufta målte jeg -12 garder på samme sted. I Hjemmeluft kom det litt vind ned over bakken, men det var langt i fra 9 m/s., selv om den kjentes når jeg padlet rett i mot.

Merket ikke noe til straumen, antakelig fordi floa var på topp. Lastet kajakken bak denne gangen. Sist lastet jeg den foran og da trakk den veldig til siden. I dag var det så lite straum at det ikke nytter å konkludere med noe, men den reagerte greit på på kanting. Det hjalp lite sist.

Áhkku

Gammelkjerringa på Seidneset under Komsatoppen. Áhkku - bestemor, ser ut over Altafjorden. Et lite smyke og noe krimskrams lå på hyllene bak steinen som offergave.

Her var det bitende kaldt, så å gå i land for å varme hendene ble helt feil, men det var greit å få litt energipåfyll. Dessuten viste det seg at her var det også en liten bålplass. Bak et berg mellom sjøen og offersteinen lå ei lita slette der det var lagt opp steinring til å brenne bål og trukket opp noen tømmerstokker til å sitte på.

Padlet forbi her ei sommernatt, men da var jeg for opptatt med å se på nisene som jagde småfisk til at jeg gikk i land. Allerede da så jeg at det han en lapp opp mellom trærne, men jeg tenkte vel at det var til noe turorientering eller noe slitl. Nå viste det seg at det var et utdrag av en tekst fra altamuseum, med informasjon om offersteinen - Áhkku, som betyr bestemor eller gammel kjerring.

Alt av utstyr frøs og fikk et lag med isglasur. Moffene ble så stive at jeg måtte banke nevene inn i dem. Heldigvis tinte de litt når de fikk varmt sjøvann på opp til flere plussgrader over seg. Og selvsagt var det så kaldt at kameraet gikk delvis i lås, slo seg av og på og gav meg uskarpe bilder. Hva nytter det med militære spesifikasjoner på utstyret når det likevell slutter å virke?

Ising

Dro ut for å fotografere ising på kajakken, regnet med at det var greie forhold for det med de minusgradene som har senket seg over bygda den siste uka. Fikk i alle fall fotografert begynnende ising. Det iset ikke rasende fort, slik jeg har opplevd at det kan gjøre ute på Andenes, men bilder ble det nå. Drefset fra åra og sjøskvalp ellers som dro seg over kajakken frøs på og bygde seg opp i tynne lag. Fra en tynn og gjennomsiktig hinne til en tykk og melkehvit glasur der det var mest sjø.

Film fra otertreffet i Hjemmeluft

Otertreff i Hjemmeluft

Dro på havet for å prøve den nyhøvlede grønnlandsåre og padlet rett på et oterpar i Hjemmeluft. Fullt hus! med andre ord.

Høvelig fornøyd med åra, men inbiller meg at den drar litt ujevnt på det ene bladet. Den er nok også litt tynn, så det er ikke noe å gå på i forhold til å gjøre korreksjoner. Fordelen er jo at den er lett og veldig fleksibel. Knekker neppe med vanlig padling, men spørsmålet er jo om den holder som støtte for 110 kilo mannfolk ut og inn av kajakken i fjæra. Kommer nok ikke til å justere noe annet enn tykkelsen på ytterkantene av lomen.

Jeg så otrene på lang avstand, så jeg gled forsiktig opp til en stein som stod mellom to skjær. Regnet med at her kunne jeg ligge å lure ei stund før jeg ble oppdaget. Det rare er at otrene så meg uten å se meg. Vi hadde øyekontakt flere ganger og i alle fall en av dem hørte lyd fra utstyret mitt. Lyd så ut til å være det de reagerte mest på. Likevell skulle de nært. Idiotisk nært, med tanke på at mennesket er historiens farligste predator. De reagerte også når jeg bevegde kameraet. Kanskje fordi det er metallfarget? og skilte seg veldig ut fra resten av miljøet i fjæra. I alle fall kom den ene helt inn på tanga mellom steinen og skjæret. Akkurat der baugen min hvilte. Altså mindre enn tre meter unna meg. Så den meg der? Hørte meg den der? Eller var det lukta som gjorde at den stakk? Jeg tror den var fullt klar over at jeg var der, men at den ikke klarte å avgjøre hva jeg var - før den kom så nært at den kjente lukta av menneske. Det var vindstille og helt innpakket i tørddrakten, antar jeg det ikke var særlig lukt å gå etter før den kom så nært at den pustet i samme lufta som meg.

Hva er egentlig blålyset? Får flere forskjellige versjoner av svaret på det spørsmålet når jeg prøver å fargekorrigere bildene. Både de blå og de klare hvite bildene er riktige. Antar hjerne oppfatter begge som "rett", siden den vet at hvitt er hvitt, men også vet at lyset er blått i mørketida. Tror kanskje eneste muligheten til å få en riktig mellomting av kamera og datakorrigering er å ta med et hvittkort ut på havet og prøveeksponere etter det. Neppe realistisk prosjekt med et kompaktkamere med kun autofunksjoner, en våt kajakk og et lys som endrer fargetemperatur minutt for minutt.

Vinterpadlesesongen er i gang

Med tolv minusgrader og første stabile snøhelga er vinterpadlesesongen så definitivt i gang, Høsten varte lenge i år, men nå er den ugjenkallig forbi. Bare å glede seg til våren.

Dro ut fra kaia på Isnestoften og padlet rundt neset. I land i lagunene og dro kjakken over stranda, de få meterne  over til andre siden.

Må innrømme at jeg fikk negelbitt bare av å kle på meg utstyret og var lite lysten på å ta båten ned av biltaket. Rent skamvett som jagde meg ned i kajakken og ut på havet.

Vel utpå var jo saken en helt annen. Mild og fin kveld når jeg bare kom meg vekk i fra is og snø i fjæra.

kaffekoppen og båra

var det eneste som telte i dag. Bare sitte der og høre på båra og drikke kaffe. Båreabstinens, kalles det. Rammer sørlig folk fra ytre strøk som må bo på indre strøk.

To kopper kaffe og resten grutt - i ei koking! På tide å justere oppskrifta litt. Ante nok at fem never kaffe var i meste laget.

Litt vind. Duskregn. Søke tilflukt i teltet innimellom. Sitte der med kaffekoppen og bare hvile øynene ut av teltåpninga, på kvite stranda. Så skumres det og leiren rives.

Måneskinnstur

Herlig måneskinnstur på Straumfjorden. Artig straum :D

Tilnærmet flatt hav. Tidvis månelyst. Så da er det vel bare å hoppe i tørrdrakten og hute sæ på havet ;D

Slo opp teltet på stranda i Storvik. Merkelig følelse. snart advent og fremdeles godt campingføre :D Befriende lite mygg er det også.

Ertersuppa putrer over rødspritblusset. Om litt er kvelsmaten klar.

Bikke seg over i teltet. For en middagskvil. Lurer på om temperaturen begynner å sige ned mot null. Har pådratt meg neglebitt bare av å ligge å lese i ei bok.

Storvika!

Klar til å gå på havet. Nydelig strand. flott tilrettelagt med bålplasser og benker. I tillegg er det en ren og pen snurredass der.
Padlet på flatt hav utover til Storvik. Gikk i land og drakk kakaoa. Da vi skulle tilbake blåste det opp fra nordvest. Det skapte høye bølger og mye reflekssjø, så det ble god trim på tilbaketuren.

 Svett type etter litt humpete sjø.

Og sånn ser stranda ut i fra kajakken.

Stille natt

og nytt takstatriv. Så da "rømte" jeg resolutt fra Alta.

En vanlig dag på hybelen

i padlesesongen.

Årets første molter

Ekte Akkarvikmolter :D

Vindseil

Dro ut med S og et svenskt par som hadde nyinnkjøpte kajakker. Satte ut fra kaia på Hopen (tvers over Kalle)  og padlet nordover. Utsett her anbefales absolutt ikke. Bratt og steinete fjæra. Ligger ei flytebrygge ved siden av kaia, men på fjæra sjø er landgangen alt for bratt til at man kan dra kajakker opp og ned. Ellers var det et flott område å padle i. Dype viker med vakre sommerhus og hytter.

S hadde med et vindseil som måtte prøves. Artig nok, men ikke den helt store effekten med de forholdene som var der i dag.

Fin surf. Tok i skikkelig og på vei rundt tenkte jeg at; denne båten er ikke spesielt god å surfe i. Den skal fort ut og jeg klarte aldri å legge noe særlig tyngde i støttetaket til å rette den opp. Var vel rett og slett for lte oppdrift i båten for mine kilo. Fikk i alle fall sjekket at redningsferdigheten fungerte fint.

Vi skulle egentlig inn i Ørsvåg å padle, men tida strakk ikke til. En liten ventet på pupp oppe i teltet. Dette kartet over Vågan viser området vi padlet i.

Tredje og siste natt i telt. Begynte å blåse bra. Festvåg er et blåsterholl. Ei evindelig raljering med teltduken, men jeg sovnet nå uansett i alt bråket. Var ikke bare mitt eget telt, men også naboteltene som blafret i ørene.


STATUS
Tur: 6
Distanse: 9,3 km
Dyreliv: Kåte måser og røde kråkeboller i mengdevis.
Teltdøgn: 3.

Pinsepadling

I år på padle- og klatresamlinga i Festvåg. Dro ut med Leknes padleklubb. Tur fra Petvika til Bårsundet for å se på Jettegryta. 12 kilometer og laaaaang spisepause med bål og mye gnikking med solkrem. Fin og varm natt i telt. Krøp bare ned i jervenduken uten sovepose.

STATUS
Tur: 5
Distanse: 12 km
Dyreliv: Kåte måser.
Severdigheter: Jettegryte
Teltdøgn: 1. og 2.

På vei til rett del av verden

Padle- og klatresamling i Festvåg utenfor Henningsvær. Flott sted, tilrettelagt for organisert villcamping.

Satt opp teltet og gikk rett i koma. Sov meg elegant forbi Codstocken. Dro en tur til Svolvær og kikket før jeg igjen gikk i koma. Vurderte å ligge ute kun i jervenduken, men mygga fikk meg på bedre tanker.

Small Whale Paddle

My first though was, Orcas! But now I think they might have been White-beaked Dolphin (Lagenorhynchus albirostris) - Or even both.

At first I thought Orcas because they were hunting very aggressive and made a lot of noise. They where jumping up in the air, tail-flapping and spy-hopping. The dorsal fin was also prominent - large and straight.

When I came closer I saw that some of them, the smallest ones didn't have any clear white spots where they should have been. They were more like grey-white and there was more of the white than there is on Orcas. These animals were also smaller than my kayak, whereas the first ones I saw where bigger than the boat.

My conclusion so far most be that there where mostly White-beaked Dolphins and this was also the animals that let me come closest to them. A couple of the more distant animals had a more prominent dorsal fin and could have been Orcas.