lørdag 29. august 2009
Dead fat guy
tirsdag 25. august 2009
Min debut som programleder
søndag 23. august 2009
Austerelva - Nordfjord
På lyngvollen var det flere gammetufter. Under fjellet ligger et fraflyttet fuiskebruk og hus. Fin sandstrand her med mye liv. Sjøstjerner og masse forskjellig skjell. Blant annet store o-skjell. Antakeligvis fordi det er en ganske sterk tidevannsstrøm her som passerer det trange sundet inn til Vesterelva og fjordbottnen.
På vei tilbake padlet lang Hamna, i Storbukt, men orket ikke å gå i land. Her er det bare hytter og ingen opprinnelig sjarm igjen. Eller kanskje jeg hadde oppdaget sjarmen hvis jeg gikk i land? Får prøve en annen gang.
I et siste desperate forsøk på å få nærkontakt med noen av sjøens dyr padlet jeg et stykke forbi innløpet til Nordfjord og la meg midtfjords før jeg surfet inn til bygda. Nærmeste jeg kom var en halvdau måse i fjæra i Nordfjord. Kråka satt på noe jernrukkel like ved. Skreik og slikket seg rundt nebbet.
Utsyn fra Austerelva og ut Syltefjorden.
Leirplassen i Austerelva. Ett ord: Perfekt.
Også her ble det tid til litt nakenkaffe. Bildet er sterkt beskåret av hensyn til den alminnelige folkehelsa.
SØNDAGENS RUTE: Nakenkaffe i Austerelva. Padlet inn til Jonnejohka og tok brunsj. Padlet langs Hamna på veg ut fjorden og la meg midtfjords før jeg padlet inn til Nordfjord igjen.
lørdag 22. august 2009
Syltefjordstauran og Syltevik
I god tid før jeg kom fram til Stauran var havsula der og sjekket meg opp. Først en, så ti og etterhvert må det ha vært et par hundre over meg. Mye ungfugl også som flaksende ustøtt over havet. de hadde ikke fått de markerte trekkene som havsula er kjent for. Hodet var grått i stedet for gult og fingene hadde grå utflyttend emarkering i stedet for de spisse, klare sorte tuppene på en voksen fugl. Så flakset de litt ustøtt over meg og nesten stoppet opp i luft mens de så på meg med et undrende waschera?-blikk.
Det ble mye bæsjing i havet rundt meg etterhvert som jeg nærmet meg kolonien. Tydelig at her var jeg ikke velkommen. havsulekolonien er litt av et syn. Den er på toppen av en pigg. Et rett, lite fjell som står nedenfor platået. Spisen er helt hvit og fuglene godt synlige. Her var det bare havsula igjen. Store hvite områder i fjellet rundt fortalte at her hadde det vært utleid i hele sommer, men nå var feriegjestene dratt.
Padlet litt videre etter Stauran. Lurte på om det var langt til Båtsfjord, men lurte enda mer på hva jeg skulle i Båtsfjord en lørdag ettermiddag. Vurderte om det var vær til å padle tvers over til hamningberg. Her er det et veldig langt og åpent strek, men båra var så pass høy og kraftig at jeg ikke så det likt å sette over alene - uten pumpe. En båt med turister dro forbi i sakte fart og svingte bortom for å vinke og ta bilder av meg. De lurte vel på hva det var for en kar som satt og duppet der ut i havet alene.
Fra Sandfjorden er det greit å krysse over til Syltevika. Her har båra lagt seg litt og det er forholdsvis kort vei over fjorden. Var i land der i mai og falt fullstendig for stedet.
Her er det klestørk, mat og kaffe. Rekved er det nok av i Syltevika. Fikk også plukket meg ei hånd med deilig, oransje multe. Helt utslått av varmen bestemte jeg meg for å gå opp på en knaus med kikkerten og speide etter kvitkvalen. Et ypperlig sted for å gå i koma etter middagen. Satt i lyngen og døste og kikket etter kval et par timer, til jeg hørte en påhenger dure. Det var flere som ville i land. Det er rart hvordan ei flere kvadratkilometer stor bukt plutselig kan føles trang. Hadde lurt litt på om jeg skulle slå leir her eller fortsette inn til Austreelva. Nå var den saken klar. Her ble det for trangt. Rett før jeg skulla klatre ned og pakke så jeg en stor kval, som lignet på en delfin. Lurte på om det kunne være vågekval eller finnkval. Må slo opp og se om jeg kjenner den igjen.
Evig utsikt fra stranda i Syltevika. Egentlig var det litt for sent til å sette ut igjen. Var nok en gang begynt å skjømmes da jeg kom meg ut på havet. Det er fint å padle i skjømninga - i mørket også, men vanskelig å finne en god leirplass. Satte i alle fall ut og håte at jeg skulle treffe kvalen på vei inn mot Austerelva.
fredag 21. august 2009
Nordfjord og Sandfjorden
Fredag ettermiddag dro jeg innom rekvedkaféen Stauran i Nordfjord før jeg la ut på havet. Hyggelig vertine der som jeg pratet med ei stund. Det er kafe og kunstgalleri i ett. Maling på stein er spesialiteten, og de har ei side på flickr som viser hvor fint det er.
Det var begynt å skjømmes da jeg la ut fra Nordfjord med kurs for Sandfjorden. Da jeg kom fram var det så mørkt at jeg hadde problemer med å finne en leirplass. Hadde lyst til å ligge nært elva. Vann er en viktig del av en leirplass, men det var flere hytter der. I mørket var det vanskelig å se om det var folk der. Hadde ikke akkurat lyst til å våkne opp med nysgjerrige hyttenaboer stirrende inn i teltet. Så jeg padlet med ut i ytterkanten av vika og håpet på det beste. At det ikke var et skrømtholl jeg la meg til i. Selvsagt var det fjøre sjø og rullesteinsstrand. Ganske bratt og laaaangt opp til flomålet, så jeg var helt utslitt da jeg endelig hadde fått kajakken opp på tørt land og berget mat og utstyr opp på lyngbakken.
I Båtsfjord så jeg polet og fikk et innfall om at jeg måtte ha med meg et par halve flakser rødvin. Etter maten fikk jeg spikket en pinne, som sammen med øksa ble et høvelig vinkork-neddytter-redskap. Kaffe- og sjokoladeflekkene på ullundertøyet fikk nå selskap av tomatsaus og høvelig mengder rødvin som sprutet ut av flaksa i det proppa gikk til buns.
Det var i grunnen ganske godt å ligge der på lyngbakken, i mørket og bare høre på dønningene fra havet som slo inn over stranda. Gikk ikke mange minuttene før jeg lå med nesen nedi reinskinnet og sagde ved.
Og du store verden for en morgen å våkne opp til! Her var gradestokken på vei opp mot sommerhøyder. Blå himmel og skinnende sol. Det lovte godt for turen ut på Stauran. Men først måtte jeg ha tak i vann og ta en kikk på steder.
Skiltet på det øverste bildet stod på brua og viser Sandfjorden slik det var i 1936. På et tidspunkt må det ha vært enda større, for jeg telte flere hustufter enn det som er avmerket der. Rart å tenke på at det var et sted med molo og havn. Postekspedisjon, vindmølle og fem brygger. Det var rester av trandamperi der og tørrfiskproduksjon. Ei heil gate frammed stranda, der det har stått tett i tett med produksjonslokaler. Nå er det et par hytter og noen falleferdige hus igjen.
Brua hadde solide brukar og har nok kostet staten en del en gang i tida. Nå har hyttefolket reparert den provisorisk med gamle strømstolper.
Ei skikkelig veidemannshule! Her skal jeg overnatte en gang. Den var ikke høy. Toppen 75 cm, men ganske lang og bred og helt tørr. Perfekt til å overnatte i når det er dårlig vær.
Det ser ut som to huler, men det er bare den til venstre som kan kalles ei hule. Ikke noe å satse på når det er dårlig vær. Men på brennhete dager er det nok godt å gå inn der og kjøle seg ned. Hula var våt og kald og det vokste irrgrønn mose, gjennomtrukket med vann.
Syltefjord!
torsdag 20. august 2009
onsdag 12. august 2009
Ut på Nærtur
Uke: 35
Sendedato: 25.8
Tirsdag kl 19:30
NRK 1
Tittel: Ut i nærturen
Sendes på NRK Nordnytts sendenett, Troms og Finnmark.
tirsdag 11. august 2009
Hamningberg på direkten
Vi var inne tre ganger på direkten under Sommeråpent. Først en teaser i åpningsdelen. Så var det grilling av kongekrabbe og litt om Hamningbergs historie. Til slutt spiste vi kongekrabbe og lokalbefolkninga badet. Med 10 grader i lufta og fem grader i vannet var det vel akkurat passe kaldt for finmarkingene.
KVITKVALEN
Belugas (Delphinapterus leucas) off Hamningberg in Finmark, Norway. This popular whale have been given some pet names to, like "Sea Canary" and "Melon Head".
Så tre kvitkval på vei hjem fra Hamningberg til Vadsø. Rare dyr, i forhold til de andre sjøpattedyr som går så nært land.
Belugaen er kjent under mange navn; hvithval og hvitkval er vel vanligst her i landet, men kvitfisk og kvitfesk er mye brukt i Finnmark og Nord-Troms. Det latinske navnet krever litt mer tungegymnastikk Delphinapterus leucas.
lørdag 8. august 2009
Grønlandsårer
Eller ei åre og tre emner. Må få ordnet meg med høvel, så er høstprosjektet sikret.
Den lille til høyre skal bli ei stormåre og er bare 1.90. Emnet til venstre skal bli ei dameåre og er 210. Neste er ei ferdig åre fra Anders Thygesen. 220 klassisk grønnlandsåre. Nest siste er et forsterket emne. Det har hardere treslag i endene, slik at den bedre tåler møtet med stein, sand og is. Alle emnene er fra Anders Thygesen.
Har litt vanskelig for å bestemme meg for om jeg skal lakke eller olje dem. Lakk gir mindre friksjon hvis man padler med bare never, men kan bli glatt med hansker eller ullvotter. Olje gir et penere utseende, men gir stor friksjon hvis man padler med bare never, har jeg forstått.
Tid for sommerminner
Mørtna og dårlig vær er tida for arkeologiske utgravinger av disken. Bilder og videoklipp fra en svunnen tid blir studert. Både forlengs og baklengs mens vinden uler om nova. Opp fra historiens glemsel dukker grønne jorder og blå fjorder, men også mer kuriøse sommerminner.
En kano på Alta museum! I ren begeistring måtte den filmes.
Farkosten er gjenskapt av Jon Ole Andersen i Karasjokk i 1991, etter inspirasjon fra de mange tegningene av folk i båt i helleristningsfeltet. Det gikk med atskillige sel, både som duk og impregnering for å lage denne båten.
Et spennede prosjekt. Håper det blir fulgt opp.
Mer om helleristningene finner du hos Alta museum
http://www.alta.museum.no/sider/tekst.asp?side=65
onsdag 5. august 2009
Sommerminner - Øksfjordjøkulen
En av istidas siste giganter.
Øksfjordjøkulen. Fastlandsnorges siste isbre som kalver i sjøen.
Det var en usedvanlig varm kveld, med godt over 20 grader i lufta at jeg la innover fjorden innpakket i langt ullundertøy og tørrdrakt. Det ble godt over midnatt før jeg kom meg i land og fikk bilen på taket og satt kursen mot Alta igjen.
Lurte du på hvordan turen var? Da må du se filmen! men jeg kan røpe at denne turen skal jeg gjøre om igjen :-D
Nattpadling på Øksfjordjøkulen
Padlet innover fjorden mot isbreen.
Tilbake etter midnatt.